Unio-leiaren sin replikk:
Lønn og likestilling heng i hop
Kva er statusen for likestillinga her til lands? I Dagens Næringsliv har det den siste tida vore fleire oppslag om likestilling. Politisk redaktør Sofie Mathiassen (23.3.) og Spekters Anne-Kari Bratten (21.3.) er einige om at det står dårleg til. Men politikken og arbeidsgjevarane har gjort sitt: no er det opp til kvinnene sjølve, er bodskapen.
Publisert: 10. april 2012
Dei har i stor grad rett i sine terrengskildringar. Men kva med vegvalet vidare? Mathiassen hyllar marknaden og kvinners frie val. Bratten vil at den enkelte og familiane skal rydde opp.
Av Anne-Kari Bratten forventar eg meir. Ho vil at «hovedregelen for både kvinner og menn fremover, må likevel være fast ansettelse i hele stillinger». Det er bra. Men for å kome dit, må to sterke tradisjonar brytast. Mannens forsørgjartradisjon og kvinnas omsorgstradisjon. Både kvinner og menn opplever tidsklemma, men når mannen tener best, blir fellesløysinga at kvinner er heime eller arbeider deltid. Her spelar marknad og tradisjon på lag. I praksis bakka opp av arbeidsgjevarar som får billeg og fleksibel arbeidskraft.
Sju av ti nyutdanna sjukepleiarar ønskjer heiltid, fire av ti får det, og halvparten av desse i faste stillingar. Lønnsgapet følgjer ein annan tradisjon: kvinner er i det offentlege, ofte i deltidsarbeid. Menn i det private, høgre lønnsnivå og heiltid.
Likestilling i heimen, som Bratten frontar, er viktig og riktig. Tidsklemma må fordelast annleis, og som samfunn må vi vere rausare overfor småbarnsforeldre. Men skal det bli likestilling, må lønna opp. Til det trengst arbeidsgjevarar som vil meir enn å sette si ære i å halde lønna nede og lønnsgapet oppe.
Lønn og likestilling heng i hop.
(Trykt i DN 3.4.12.)
