Saker i denne utgaven:
Fagorganisering funkar
LO kastar seg endå ein gong inn i konkurransen om grupper med høg utdanning og høg organisasjonsgrad. Kapitalisten blant fagorganisasjonane løyver 35 millionar, for mellom anna å rekruttere på Unio sine yrkesområde. Konkurranse må ein tole. Men fleire fagorganiserte blir det neppe av dette.
«Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss?!»
Det var litt av et scoop den gangen i 2013 da vi i Unio fikk selveste Nils Ole Oftebro til å spille hovedrollen i Unios film om verdien av å være fagorganisert, «Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss?!». Fagorganisering er noe Oftebro brenner for, og han sa ja til Unio-filmen på rappen. – Jeg synes filmen ble morsom. Den får fram poenget på glimrende vis, sier skuespillerkjempen i dag – seks år etter innspillingen.
– Finn ut hva «rettferdig» betyr, og få flere fagorganiserte!
– Fagbevegelsen har særlig to utfordringer når det gjelder å organisere flere, sier professor Alexander Wright Cappelen. – Dere må finne ut hva som oppfattes som rettferdig i ulike bransjer. Og dere må synliggjøre hvor mye godt fagorganiserte gjør for fellesskapet.
– Å være organisert gir trygghet
– Det er trygt å ha et fagforbund i ryggen, slår barnehagelærer Elisabeth Martinsen (26) fast. Hun angrer ikke på at hun meldte seg inn i Utdanningsforbundet allerede som student. – Nå som nyansatt merker jeg hvor viktig det er å ha noen til å hjelpe meg med å finne ut hvilke rettigheter og plikter jeg har, sier hun.
Litt fagforeiningshistorie: «Hensynsløse fagforeninger»
Framveksten av fagforeiningar i Noreg starta dei siste tiåra av 1800-talet. Inspirasjonen kom frå Europa, særleg frå England.
Å organisere seg er framtida
Utdanningene vi tar skal ikke bare kvalifisere oss ut i et langt arbeidsliv, de skal kvalifisere de som kommer etter oss. Våre kommende kollegaer.