«Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss?!»
Nils Ole Oftebro synes filmen er like aktuell i dag. – Det er et skjevt maktforhold mellom de som styrer og de som blir styrt – uansett hvilken bransje du er i. Da er det godt å ha en fagforening i ryggen, sier han til Unio Perspektiv. Foto: NTB scanpix / Frode Hansen, VG
Det var litt av et scoop den gangen i 2013 da vi i Unio fikk selveste Nils Ole Oftebro til å spille hovedrollen i Unios film om verdien av å være fagorganisert, «Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss?!». Fagorganisering er noe Oftebro brenner for, og han sa ja til Unio-filmen på rappen. – Jeg synes filmen ble morsom. Den får fram poenget på glimrende vis, sier skuespillerkjempen i dag – seks år etter innspillingen.
Publisert: 20. september 2019
Av Nora Sørensen
I sitt 74. år er han fortsatt en aktiv skuespiller, og fortsatt medlem av Norsk Skuespillerforbund.
– Selvsagt er jeg det!
Han har vært tillitsvalgt på Nationaltheatret, og sågar streikeleder under den store skuespillerstreiken i 1979 – den varte i tre uker, og førte blant annet til at oppsigelser av skuespillere ble trukket tilbake.
– Vår oppgave som fagforeningens representanter er å jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. De som leder bedrifter har som oppgave å tjene mest mulig penger, og én vei å gå er å underbetale eller si opp folk. Der er det helt klart motstridende interesser, sier han, og fortsetter:
– Det er et skjevt maktforhold mellom de som styrer og de som blir styrt – uansett hvilken bransje du er i. Det er vanskelig for en person å stå opp alene mot de som styrer og eier, en må søke sammen i fellesskap, slår han fast.
Oftebro har to sønner som har valgt samme karrierevei som han. Jacob er frilanser, og har store roller i filmer i inn- og utland, mens lillebror Jonas går på teaterskolen.
– Jacob avtaler pris for hver film han er i, og også for folk i hans situasjon skal det forhandles om lønn og godtgjørelser. Da er det greit å ha en fagforening i ryggen, sier far Oftebro.
Han forteller at Jacob trives med frilanslivet, men at det ikke er alle det går like bra med.
– Det er langt flere frilansere i dag enn tidligere. Noen trives med det, mens mange rett og slett havner på NAV og må jobbe med helt andre ting. NAV har ingen kompetanse i de kunstneriske yrkene, så de klarer ikke å gjøre noen god jobb for dem. Skuespilleryrket er et yrke med mye konkurranse om jobbene, og med mange korte og lange arbeidskontrakter. Der har du ingen makt når det gjelder oppsigelse. Det er opp til den enkelte teatersjef om kontrakten blir fornyet. Jeg synes det er viktig at vi holder på faste jobber på teatrene. De gode teatersjefene ser at frilanserne ikke føler det samme ansvaret for teatret som de faste gjør. De faste er mer lojale og stiller opp for arbeidsplassen når det trengs, sier Oftebro.
Unio-filmen løfter fagorganisering opp til et samfunnsnivå. Organisasjonene i arbeidslivet er med og styrer samfunnsutviklingen, og filmen peker på alle velferdsgodene som særlig fagforeningene har vært pådrivere for. Når Oftebro som sjef spytter ut spørsmålet «Hva har fagforeningene egentlig gjort for oss?!» til sin ledergruppe, får han etter hvert svar på tiltale. Og sjefen blir så sint, sur og tverr som bare Oftebro kan spille han.
– Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger på filmen. Men så er jo også de fleste jeg kjenner for et organisert arbeidsliv, humrer Nils Ole Oftebro.
