Barnehagelærer Elisabeth Martinsen jobber på småbarnsavdelingen i Langhus barnehage. Her er hun med lille Jesper. – Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe i barnehage. Og å være fagorganisert er en selvfølge. Faren min jobba i bank og var leder i sitt forbund, som var Norges Banks Funksjonærforbund, så det ligger vel i blodet, sier hun. Foto: Nora Sørensen, Unio

– Det er trygt å ha et fagforbund i ryggen, slår barnehagelærer Elisabeth Martinsen (26) fast. Hun angrer ikke på at hun meldte seg inn i Utdanningsforbundet allerede som student. – Nå som nyansatt merker jeg hvor viktig det er å ha noen til å hjelpe meg med å finne ut hvilke rettigheter og plikter jeg har, sier hun.

Publisert: 20. september 2019

Av Nora Sørensen

Elisabeth var ferdig med studiene i vår, og i juli begynte hun å jobbe i Langhus barnehage ved Ski.

– Jeg hadde jobbet i barnehage i to år før jeg begynte å studere, og da var jeg medlem i Fagforbundet. Det føltes naturlig for meg å gå over til Utdanningsforbundet siden det er et forbund for de med høyere utdanning, sier hun.

– Enkelt

Det var mange av hennes medstudenter som også valgte å bli medlemmer.

– Det var enkelt. Folk fra Utdanningsforbundet stod på stand og fortalte om gode forsikringer og kurs. Det hjelper jo også, men viktigst for meg er at det gir trygghet å være medlem i et fagforbund. En vet aldri når det kan oppstå noe på jobben, og det er greit å ha noen å spørre om stort og smått, sier hun.

Det har vært en travel høst for Elisabeth. Hennes snart to år gamle sønn har også begynt i barnehage, og i august ble hun tillitsvalgt.

– Ja, tenk, det ble litt mye plutselig, men jeg trenger å utfordre meg litt, så jeg hoppa i det.

Støtte fra kollegene

Men først måtte hun snakke med kollegene sine.

– Jeg måtte ta en runde med kollegene mine før jeg sa ja, jeg kommer jo til å være borte noen dager for å gå på kurs, og det er ikke alltid helt enkelt i en barnehage. Vi kan ikke alltid tilkalle vikarer, så da blir det mer på kollegene mine de dagene jeg blir borte. Heldigvis støtta de meg, og også styreren her synes det er bra å ha en tillitsvalgt å forholde seg til.

Hun har allerede vært på ett tillitsvalgtkurs, og skal på flere i løpet av det første året som tillitsvalgt.

– Nå er det jo jeg som skal ha oversikten og kunne svare på spørsmål, ler hun.

Så hva tenker hun om de som ikke er organisert?

– Jeg tenker at det er et valg de må ta, de vet kanskje ikke hva de går glipp av selv. De får ikke samme hjelp og veiledning som de som er organisert. Som tillitsvalgt har jeg lyst å dele med både de som er medlemmer og de som ikke er medlemmer verdien av å være fagorganisert. Jeg synes det er viktig at de vet det, avslutter Elisabeth Martinsen.