Foto: Politiforum

Siden 2004 har antall anmeldelser for vold mot politiet tredoblet seg. Det er uakseptabelt. Under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i november ble det vedtatt en resolusjon om at vold og trusler mot politiansatte er en økende trussel mot samfunnet og som må tas tak i umiddelbart.

Publisert: 15. desember 2022

Av Magne Engebretsen

Politiets Fellesforbund krever at:

Politikere må være tydelige på at vold og trusler mot politiet er uakseptabelt.

Regjeringen må sørge for at vold og trusler mot politiets ansatte forebygges og forhindres gjennom

• en lovendring som sikrer identitetsskjerming for politiansatte
• en utredning rundt problematikken om vold og trusler mot politiansatte, med forslag til tiltak
• at Politidirektoratet i enda større grad må prioritere HMS-arbeidet for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler mot etatens arbeidstakere og deres familier

Vold og trusler øker over store deler av Europa

Forbundsleder Unn Alma Skatvold er tydelig på at vold og trusler mot politiet er i ferd med å bli et stort problem.

– Dette gjelder ikke bare i Norge, men over store deler av Europa. Vi deltok nylig på en samling i EuroCOP-regi (European Confederation of Police) hvor tilbakemeldingene fra medlemslandene var sammenfallende: vold og trusler øker over store deler av Europa. Svært mange politiansatte utsettes for vold og trusler om vold, samt sjikane og uthenging på sosiale medier – med de fysiske, psykiske og økonomiske konsekvensene dette medfører for den enkelte. Det er rett og slett uakseptabelt at politiansatte skal betale en så høy pris for å utføre en viktig jobb på vegne av samfunnet, understreker forbundslederen.

Skremmende utvikling

Tallenes tale er klar – og svært bekymringsfull. Siden 2004 har antall anmeldelser for vold mot politiet tredoblet seg. I en medarbeiderundersøkelse for 2021 oppga hele ti prosent at de har blitt utsatt for vold under tjenesteutøvelsen i løpet av de siste tolv månedene. Nesten 19 prosent oppga at de hadde blitt utsatt for trusler om vold. En medlemsundersøkelse fra Politiets Fellesforbund i februar 2022 ga enda tydeligere resultater: Her oppga 30 prosent av medlemmene at de har opplevd vold på jobben. Seks av ti har opplevd trusler. Syv av ti ser seg nødt til å ta forholdsregler av frykt for familien.

– Dette er uholdbare tall. Politiets Fellesforbund krever at politikerne nå tar ansvar, men også arbeidsgiveren. Det er Politidirektoratet som har ansvaret for at arbeidsmiljølovens krav om et forsvarlig arbeidsmiljø blir oppfylt. Vi må få et langt sterkere søkelys på det som skjer, for det er svært alvorlig, sier Skatvold.

Mulige løsninger

Forbundslederen i Politiets Fellesforbund er opptatt av å finne best mulige løsninger. Hun ser for seg et langt mer omfattende samarbeid over landegrensene.

– Vi ser at problemstillingene ofte er de samme og at kriminaliteten forflytter seg. En lik europeisk standard for registrering av vold og trusler mot politiet ville vært en god start. Et verktøy som FBI i USA benytter, ville også vært til stor hjelp. Der registreres alle tilfeller hvor vold mot politiet er involvert utfra situasjon, tid på døgnet, hvilke våpen som benyttes og hva slags omstendigheter situasjonen oppstod i. Deretter benyttes disse dataene til å trene på de mest sannsynlige scenarioene. Et slikt verktøy ville vært til stor hjelp også hos oss, og vi forsøker gjennom EuroCOP å løfte denne saken opp på EU-nivå.

– En kampsak for Politiets Fellesforbund er å få på plass bedre identitetsskjerming for våre ansatte gjennom en lovendring. Det må bli langt enklere for våre medlemmer å holde identiteten skjermet også når saker skal opp for retten. Å få på plass identitetsskjerming blir en svært viktig brikke å få på plass, mener Skatvold.

Bakgrunnen for resolusjonen

Unn Alma Skatvold forteller hvorfor det var nødvendig med en resolusjon.

– Bakteppet er selvfølgelig den voldsomme økningen i omfanget av vold og trusler mot politiet ikke bare i Norge, men i en rekke europeiske land og hvor situasjonen i Sverige og Irland er aller verst. Det er tre forhold som gjerne går igjen: De to første er knyttet til oppdragsutførelse og psykiatri, det tredje er tilfellene hvor vold og trusler blir benyttet som kriminalitet. Når politiet blir truet til taushet, er det et stort problem for samfunnet og demokratiet. Hvis politiet ikke orker, hvem skal holde ut da?

Dystre tall fra arbeidstilsynet

I en undersøkelse utført av Arbeidstilsynet i 2021, kommer det fram at vold og trusler ikke bare øker for dem som er ansatt i politiet, men også blant andre yrkesgrupper. Det kan for eksempel dreie seg om helsepersonell, lærere eller ansatte i barnevernet. Undersøkelsen viser at kvinner er mer utsatt enn menn, og yngre arbeidstakere er mer utsatt enn eldre. Problemet er aller størst for dem som jobber på pleie/omsorgsinstitusjon og hvor mange av tilfellene da har sitt opphav i psykiatri.

Hva sier arbeidsmiljøloven?

I arbeidsmiljøloven går det klart fram hva som forventes:
«Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet».

– Arbeidsmiljøloven sier mye om hvilket ansvar arbeidsgiveren har. Politiets Fellesforbund er en pådriver opp mot Politidirektoratet for å styrke HMS-arbeidet, sier Skatvold.

Fordeler oppgaver

Politiets Fellesforbunds leder sier videre at arbeidsvilkårene for politiansatte må prioriteres i tiden som kommer. Hun berømmer det arbeidet som nå er i gang mellom politiet i de nordiske landene.

– Danskene har fått i oppdrag å jobbe med offentlighetsloven. Svenskene jobber med utstyr, finnene med ressurser og vi i Norge med identitetsskjerming. Vi har felles utfordringer, og derfor er det fornuftig å fordele oppgavene.

Hun synes ellers at et felles minimum av sikkerhetsutstyr og instrukser burde vært på plass for lengst, også for dem som er sivilt ansatt i politiet.

– Denne jobben kan ikke overlates til det enkelte politidistrikt eller særorgan avhengig av økonomien i enheten. Dette må være en sentral oppgave som må prioriteres. Vi er inne i urolige tider som gir urolige innbyggere. Da må samfunnet investere i trygghet både for innbyggerne og dem som er ansatt for å ivareta denne tryggheten, avrunder Unn Alma Skatvold.