Mange ønsker å jobbe med mennesker. Men til tross for at arbeid med mennesker er givende og meningsfullt, kan det også gjøre deg syk. Forsker Anne-Marthe Rustad Indregard har gransket hvorfor og har ett klart råd: – Ta utfordringene på alvor og løs dem over individnivået. Noe annet har vi ikke råd til, mener hun.

Publisert: 23. mars 2022

Av forsker Anne-Marthe Rustad Indregard
Foto: Unio / Hedvig Bjørgum

Den tidligere sykepleieren har forsket på sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær.

Forskeren er særlig opptatt av det emosjonelle arbeidet som utføres av arbeidstakere i relasjonelle yrker.

Et økende antall ansatte er i yrker der mennesker jobber med mennesker. Ansatte må håndtere både sine egne og andre menneskers emosjoner som oppstår i relasjonene. Og det kan gi emosjonell overbelastning. Når en arbeidstaker stadig må regulere følelser på jobb, «ta på en maske», kan det være utmattende for den ansatte. Jobben kan gi for store psykososiale belastninger.

Det er forsket på sammenhengene mellom arbeidsmiljø, helse og sykefravær. Da Indregard tok doktorgraden fant hun ut at arbeidstakere som ofte opplevde emosjonell dissonans, ubalanse mellom de følelsene man selv kjenner og de man må uttrykke, hadde en økt risiko for å bli sykmeldt. Det viser at følelsesarbeid på jobben kan være en forklaring på helseplager og sykefravær.

Potensial til frafall i arbeidslivet

– Når det kommer til det psykososiale, mellommenneskelige relasjoner, så tar man dem litt for gitt. Kanskje også på den måten at de bare godtas som en del av arbeidsplassen. Det er heller ikke alltid så lett å operasjonalisere hvilken faktor i arbeidsoppgavene det er. Jeg tror det i en hektisk hverdag blir lett å skyve litt på de tingene som verken er lette eller konkrete å ta i. Likevel vet vi at psykososiale eksponeringer har potensialet til å gi frafall i arbeidslivet. Derfor er vi nødt til å ta det på alvor. Kunnskapen om relasjonelle faktorer er så god og sterk at jeg mener en ikke har råd til å se vekk fra den lenger, sier forskeren.

En forskrift kan være en god start

– Arbeidsmiljøloven er tydelig på at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, men det er litt vanskelig å få tak på hva det er, sier Anne-Marthe Rustad Indregard.

– Kanskje det kunne vært en forskrift, som tydelig navner ulike belastninger innenfor det psykososiale arbeidsmiljøet. En må tørre å sette tydelige ord på hva det er. Ta de vanskelige ordene opp av sekkebetegnelsen vi kaller psykososialt arbeidsmiljø og gi det gode begreper og ord.

Det er i alles interesse å forebygge frafall fra arbeidslivet, både for den enkelte, for virksomhetene og for storsamfunnet.

– Gevinsten er at en kan ivareta de menneskelige ressursene, de ansatte, maskineriet på en mye bedre måte. Jeg synes det er flott når fagforeningene setter det på agendaen, og bruker sin påvirkningskraft til å løfte problemstillingene. Det er på tide, mener forskeren.

Opp på virksomhetsagendaen

Hun har også en oppskrift på hvordan disse spørsmålene kan løses, slik at flere vil kunne jobbe mer, og jobbe lengre, i yrker som er tunge i relasjonell forstand.

– Jeg tror et viktig tiltak er å flytte psykososiale faktorer bort fra individnivået, opp til gruppe- og samfunnsnivået. Det er ikke det enkelte individet som skal tåle et arbeidsmiljø som er helseskadelig. Å snakke om at folk er for sårbare, at en må lære seg å tåle situasjonen ved å lære seg stress-mestring, for eksempel, i stedet for å løse det som er det strukturelle, det er en litt for enkel løsning, etter min mening. Hvis folk blir sykmeldte som følge av forhold på jobben, bør det være i alles interesse å løse utfordringene, ellers vil en bare forflytte problemet, sier Anne-Marthe Indregard.

Overbooket av menneske-møter

Eksemplet med læreren i klasserommet og sykepleieren på institusjonen er typiske for mennesker som jobber med mennesker. De har ofte lite fleksibilitet i jobben. De er en viktig del av velferdsstaten som møter pasienter, elever eller brukere. De kan ofte ikke si ting som dette «nå er jeg litt sliten, så jeg tar to timer pause fra møter med andre» eller «jeg utsetter to timer med menneskekontakt til kvelden, jeg». Det er ganske faste rammer for møtene med klienter, pasienter, elever og brukere. Og ofte skjer det så mange andre, uventede ting i tillegg til de planlagte arbeidsoppgavene.

– De blir gode på å lage plan B og plan C en vanlig dag. De blir veldig gode til å ta det som av krav og forventninger på sparket, også blir de veldig gode til å sette egne behov til side. Grunnen til det er at de møter mennesker som kommer til dem med svært sterke behov og deres rolle er å hjelpe det enkelte mennesket, sier forsker Rustad Indregard

Holder masken, er profesjonell

Dette er noen av kjennetegnene på mennesker som jobber med mennesker:

Er du for eksempel lærer så har du jo en læreplan å følge. Men i tillegg har du også en rekke emosjonelle og relasjonelle krav å håndtere, samtidig som dagsplanens oppgaver håndteres. Elever, noen av dem i en alder der de har følelsene utenpå kroppen, krever ulike typer oppmerksomhet, samme hvor dere er i pensum.

Blir du som profesjonell utsatt for mennesker som handler på en måte som gjør deg frustrert eller sint, så vil en vanlig reaksjon være å holde det inne og prøve å løse situasjonen. Om du viser hva du faktisk føler der og da kan det fremstå uprofesjonelt. Mange tar med følelsene hjem. En bivirkning er at folk blir utmattet av jobben.

– På samme vis vil du som pleie- eller omsorgsansatt måtte forholde deg til en pårørende som dukker opp, samtidig som du er i gang med å løse en annen oppgave for pasienten. Forventningene er mange og høye for dem som har relasjonelle og emosjonelle krav rettet mot seg hele tiden. Dels er det pasientenes og brukernes forventninger du vil oppfylle, dels har du egne forventinger til hvordan jobben skal gjøres og ledelsen kan ha en tredje, sier Anne-Marthe Rustad Indregard.

Den største jobben er å sette det på agendaen

– Det viktige nå er å løfte fram at følelsesregulering i jobbsammenheng er et arbeidskrav og en del av arbeidsmiljøet. I jobbsammenheng har individet alene måttet ta alt for mye ansvar for hvordan disse kravene skal håndteres. Det trengs at disse arbeidskravene jobbes med i fellesskap og er en del av det systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Målet må være å skape et arbeidsmiljø som mange, forskjellige mennesker kan være en del av og bli værende i, sier Anne-Marthe Rustad Indregard.

Aktuelle saker:

Emosjonell dissonans. Inni deg stormer det, men jobben krever et smil utad. (Ekko Helg, NRK P2)

Podkasten «På jobben»: Å holde maska på jobben – hva gjør det med oss? (Idébanken)

Motstridende følelser i jobben kan gå ut over helsa (Idébanken)

Å holde maska kan tære på helsa (Sykepleien)