Slik jobber de med vold og trusler

Rektor Ingelinn Gramstad (til høyre) og assisterende rektor Ann Katrin Tiller Halvorsen, Ytre Enebakk skole.
Foto: Stig Weston

De har tatt tak i vold og utagering mot både lærere og elever med ulike metoder og verktøy. Skoleledelsen mener et positivt elevsyn og en felles forståelse er viktig i arbeidet.

Publisert: 27. april 2022

Av Vigdis Alver, Utdanningsforbundet

Ytre Enebakk skole i Viken opplever i økende grad elever med høyt stressnivå som de strever med å regulere.

– Vi har hatt flere elever som havner i krise her ved skolen. Vold og utagering dreier seg om elever som av ulike årsaker havner i avmaktssituasjoner, sier rektor Ingelinn Gramstad.

Hun og assisterende rektor Ann Katrin Tiller Halvorsen er enige: Elever som angriper lærere eller medelever, er i stort strev, slik de ser det.

De forteller om en hel rekke hendelser, og at arbeidet med dette har pågått over flere år. På det verste har skolen hatt 180 avviksmeldinger i kategorien vold og utagering. Mange av dem omhandlet materiell vold samt fysisk og psykisk vold. Flere avvik handlet om elever som hadde angrepet lærere og andre elever.

– Elever har brukt fysisk vold som slag og spark mot lærere og elever. Det er også hendelser med psykisk vold fra enkeltelever i form av trusler og skjellsord både mot lærere og elever, sier rektor.

– Hvordan kan vi håndtere elever i krise?

Måtene skolen jobber på har utgangspunkt i spørsmålet: Hvordan kan vi håndtere elever i krise? For elevene bak volden er ikke slemme barn, de har vansker inni seg. Det er hovedsynet her. Å jobbe med problematikken på skolen og konsekvensene, er en kontinuerlig jobb som fortsatt pågår.

For bare noen år siden ble elevene som utløste hendelsene egenskapsforklart.

– Vi sa de hadde dårlig oppdragelse eller at de måtte skjerpe seg og ikke være slemme. Vi tenkte straff, utvisning og sterke konsekvenser. Dette har vi snudd. I stedet for å tenke «hva er det med deg?» jobber vi nå ut fra «hva har skjedd med deg?», sier rektoren.

Hun legger til at dette er i tråd med teorien og hjerneforskningen til dr. Bruce Perry, som de fikk kjennskap til via PPT og gjennom boka «Fra uro til ro».

Rektor beskriver elever som kan ha manglende ferdigheter som blir til psykiske handikap fordi de ikke forstår mimikken i andres ansikt eller de sosiale kodene.

– Ansatte skal ikke tåle slag og spark eller å bli snakket stygt til.

– Samtidig må man få erkjennelse av at slik er det på skolen vår og på jobben.

Dette har vi jobbet mye med. Hvordan vi skal klare å møte denne erkjennelsen på en god måte, sier Gramstad.

Langvarig prosess

Vold og trusler har skjedd overalt på skolen som har 504 elever fra første til syvende trinn: På uteområder, i korridorer og klasserom. Skoleledelsen har sett at ansatte er blitt alvorlig skadet, noen så alvorlig at skolen har måttet melde fra til Arbeidstilsynet.

– Vi har fortsatt mange utfordringer som vi må orientere oss i. Veien må bli til mens man går. Dette arbeidet er ingen quick-fix, sier Halvorsen.

Hun understreker at det tok tid før ledelse og ansatte forsto at verktøyene de hadde brukt, ikke lenger fungerte. De skjønte at de måtte ha nye verktøy og få hjelp og støtte fra kompetanse utenfra.

De har tilnærmet seg problemene fra ulike vinkler: Traumebevisst omsorgspedagogikk er en av dem. Der har de støttet seg til forskning på feltet og eksterne fagfolk, og de har hatt seminarer. Verktøyet Circle of security, trygghetssirkelen, er blitt mye brukt. Den gir los til elevens behov, forteller hva signalene elevene gir betyr og hva som kan gjøres for å imøtekomme det de trenger. Metoden bærer med seg både kognitiv terapi og psykoedukasjon.

Et eksternt firma har lært ansatte hva de skal gjøre når akutte situasjoner oppstår. Det dreier seg både om opplæring av pedagogisk håndtering av vold og utagering – og teknikker for å holde og beskytte seg fysisk.

Gramstad og Halvorsen forteller om bredt samarbeid med foreldre, PP-tjenesten, BUP og Barnevernstjenesten, ut ifra elevens behov. Bedriftshelsetjenesten er brukt, ved hjelp av den har skolens ansatte hatt gruppesamtaler og laget strategier. Arbeidstilsynet har hjulpet med å igangsette planer både for forebygging og håndtering.

– Mange innmeldte avvik har gitt oss en god oversikt. Den har vi brukt aktivt opp mot kommunen som igjen førte til at vi fikk økte ressurser til en sosiallærer i halv stilling, opplyser rektor.

Fellesforståelse og pedagogikk

De har gått inn for en fellesforståelse av problemene, at alle skal bruke samme språk og begreper som gjør den pedagogiske tilnærmingen til elevene tilnærmet lik.

– Den pedagogiske praksisen har vi måttet endre mye for å imøtekomme elevene i krise. Mange av lærerne jobber nå annerledes i klasserommet enn før, og samarbeidet mellom lærere, spesialpedagoger og miljøarbeidere er blitt tettere.
– Det har vært viktig å bygge opp en forståelse for dette blant ansatte, men også i foreldregruppen, sier rektoren.

Assisterende rektor supplerer:

– Forståelsen hjelper lærerne til å regulere sitt eget stress, de er blitt bedre på å snu speilet og vite hva som funker.

Og de kan støtte hverandre mer. Noen foreldre har en god forståelse, og vet at det handler om sosiale prosesser og inkludering.

Elevene får nye funksjoner og oppgaver

Inn i arbeidet trekker Halvorsen også frem et system der elever hjelper elever gjennom ulike jobber på skolen som alle elever på 6. og 7. trinn kan søke seg til et par timer i uken.

– Elever i ulike funksjoner er motiverende og miljøbyggende. De kan søke om jobb som blant annet elevmeglere, førsteklassehjelpere, trivselsledere, bibliotekassistenter, være DJ i storefri eller IKT-hjelpere, forteller hun.

– Dette har vi sett svært god effekt av, både på innsats og motivasjon. Det hjelper alle på trivselen, og trivsel gir gode følelser og reduserer stress.
Gramstad sier:

– Med det nye kapittel 9 a i opplæringsloven, og kartleggingsjobb rundt psykososialt miljø på skolen, kom det frem mye fra elever om hvordan de opplevde utagering fra medelever. Vi fikk raskt løftet frem hvordan det påvirket medelever.

Begge er tydelige på at utfordringene har hatt og har mange sider.

– Vi har opplevd at både lærere og elever har vært redde for å komme på skolen – en konsekvens av at vi i perioder ikke har greid å hjelpe elevene i krise godt nok. Avmaktsfølelsen kan spre seg rundt i et system, sier Halvorsen.

Pandemien med restriksjoner har kommet på toppen av arbeidet. Det har vært ekstra utfordrende. Til andre skoler som står i de samme utfordringene og ikke vet hvor de skal ta tak først, sier Halvorsen:

– Start med en erkjennelse av vanskene, og anerkjenn hvor vanskelig det er for både lærere og elever. Bygg laget til å se at dette står vi sammen om å løse. Det er første steg.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Forbundsnytt, Utdanningsforbundet.)

Vold mot lærere
  • Lærere på 1.–10. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med andre yrkesaktive. Vold eller trusler om vold kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep. (Utdanningsnytt)
  • En rapport fra Osloskolen (2019) viser at antallet tilfeller av vold mot lærere er femdoblet de siste fire år. (Dagsavisen)
  • En undersøkelse fra Respons analyse (2018) på oppdrag fra Utdanningsforbundet viste at 35 prosent av lærerne i barneskolen hadde opplevd fysisk vold fra elever en eller flere ganger siste 12 måneder.

Podkast: Hvordan kan skolen jobbe med vold og trusler?

Slag, spark, trusler eller sjikane i skolekorridorer, klasserommet eller på uteområdet. Slik kan hverdagen være for flere lærere. Hvordan skal dette håndteres, og hvor skal blikket rettes?

Hør episoden i Lærerrommet her: