Forsker Håkon Johannessen: – Stor gevinst av å jobbe mer med psykososialt arbeidsmiljø

– Jeg tror ikke en har kjent godt nok til hvilke plager ansatte kan få av utbredte psykososiale belastninger i arbeidsmiljøet, sier Håkon Johannessen. – Men det vet vi at det gjør, sier forskeren. Han har også funnet ut at det er svært lønnsomt å gjøre noe med det.

Publisert: 23. mars 2022

Av Hedvig Bjørgum
Foto: STAMI

Håkon A. Johannessen er gruppeleder på arbeidspsykologi og -fysiologi på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Målet er å forebygge sykdom og fremme god helse på jobben.

Og mens det er mange og gode standarder og virkemidler for å måle pulthøyder eller luft- og lyskvalitet på arbeidsplassene her i landet, er det mer å gjøre med det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det er mer komplekst og vanskeligere å jobbe med, enn den «tradisjonelle» tilnærmingen til arbeidsmiljøet, som har opphav i målinger av for eksempel støy eller utslipp av skadelig materiale i industrien.

– Det som går på emosjonelle krav og ulike krav i arbeidet som ikke lar seg forene med hverandre, samt graden av selvbestemmelse er psykososiale faktorer. Andre er lederstøtte og bemyndigende ledelse, som er hvorvidt lederen oppmuntrer til og gir mulighet til å delta i viktige beslutninger angående jobben en utfører. Hva alle disse aspektene har å si for velvære og trivsel, plager og fravær: Det er det jo ingen som snakker om, og som jeg tror få vet noe om, sier Håkon Johannessen.

Han tror en annen grunn er at en ikke helt har tatt innover seg hva psykososialt arbeidsmiljø er.

– Mange vil nok mener at det kan dreie seg om å ha trivelige kolleger, hyggelige arrangementer på jobb, velferdsgoder som firmahytte og at en får et fint julebord.

Slike ting dreier ikke psykososialt arbeidsmiljø seg om.

– Psykososialt arbeidsmiljø dreier seg om arbeidets innhold. Det innebærer at en ser på samhandlingen på jobb, når oppgaver skal løses. Og en ser på relasjonelle aspekter ved måter å løse oppgaver på. Hvordan skal en jobbe systematisk med å fjerne kryssende forventninger som ikke lar seg forene, for en arbeidstaker, for eksempel? spør forsker Johannessen.

Forebyggingspotensialet er betydelig

40 prosent av korttidsfraværet og 60 prosent av langtidsfraværet er knyttet til psykiske plager og muskel- og skjelettplager.

– Vi har forsket på hvor stor andel av sykefraværet for psykiske lidelser som kan kobles til psykososialt arbeidsmiljø og faktorer i det. Resultatet er at en fjerdedel kan knyttes til de faktorene, direkte, sier Johannessen.

Det betyr at forebyggingspotensialet er betydelig. Gevinstene likeså. Og tilsvarende for muskel- og skjelettplager. De plagene kan du få av psykososiale utfordringer også.

– Det er en kombinasjon, ofte, av psykososiale stressorer, og ergonomiske belastninger. En uheldig kombinasjon, så å si, ifølge Johannessen.

Gevinst for å jobbe med det

Systematisk og regelmessig arbeid med psykososialt arbeidsmiljø gir en stor gevinst. Det har STAMI regnet ut. Deres forskning viser at psykososialt arbeidsmiljø er svært viktig for å forebygge sykefravær. Og det igjen er et av de viktigste målene i IA-avtalen.

– Hvis du klarer å forbedre arbeidsmiljøet ditt, så får du ned sykefraværet betydelig, mens trivsel og produktivitet øker betydelig. Sett fra et arbeidsgiverståsted så er det veldig mye å hente på å jobbe med arbeidsmiljøet sitt, i kraft av bedre score på produktivitet, trivsel og sykefravær. Ofte er vi veldig opptatt av plager, sykdom og slikt, men om vi snur på det og regner ut gevinsten, så blir det lettere å gjøre noe med det, mener forskeren.

Autonomi og rollekonflikter

De gruppene Unio representerer har mange ansatte, der plager og sykdommer som dette er relevante å belyse. Det kan være krav i arbeidet som ikke lar seg forene med hverandre (rollekonflikter), emosjonelle krav i jobben, lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen, og varierende kvalitet på ledere.

– Det er det de rapporterer til oss. To grupper som har særlig mange rollekonflikter er sykepleiere og lærere.

Det er slitasje over tid som er årsakene til at mange ikke jobber så mye og slutter tidligere. Den aller viktigste årsaken her er autonomi, altså selvbestemmelse på jobben. Her inngår også hvordan en ansatt skal få gjort jobben sin. Det er den aller viktigste faktoren for å forebygge frafall. Unios grupper kjennetegnet av høy utdanning.

– Det gjør det særlig viktig med autonomi, men det positive er at der kan en også få det til, tror jeg. Det dreier seg for eksempel om hvordan turnuser skal legges opp, om nok tid til forberedelser, om nok tid til å få gjort arbeidsoppgavene. Ressursutfordringer, for eksempel at en mangler folk, bidrar negativt, sier forskeren på STAMI.

Høyere på dagsorden

Håkon A. Johannessen har holdt på med temaet i ti års tid.

– Vi har forsket på det. Svarene er entydige. Vi trenger ikke vite mer før vi begynner å jobbe enda mer med dette. Vi skal ikke glemme at det å jobbe er bra for helsen, grunnleggende. Men det blir mer jobb-nærvær, mer trivsel og mer produktivitet av bedre helse på jobben av å jobbe med psykososialt arbeidsmiljø.

Håkon Johannessens tema er interessant for mange flere enn for kort tid tilbake. Han mener psykososialt arbeidsmiljø har blitt satt veldig høyt på agendaen.

– Nå er flere på, og jeg tror at nøkkelen til å få redusert sykefraværet, å få flere til å stå lengre i jobb og hindre frafall – og dermed oppfylt IA-avtalen – ligger i å fokusere på psykososialt arbeidsmiljø. I Norge er veldig mye bra på plass.

Partene jobber godt med arbeidsmiljø. Temaet er også satt på dagsorden i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Så her snakker jeg om potensialet for å bli enda bedre. Det ser vi er til stede. Og med det høyeste sykefraværet i Norden har vi ennå arbeid å gjøre.

Men jeg opplever at partene nå – både arbeidstakere og arbeidsgivere – er veldig motivert til å jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet, fordi de ser gevinsten, sier han.

Hva mener du vi som arbeidslivspart skal gjøre mer av?

– Det får være min personlige mening, og ikke STAMIs mening: Å jobbe for å få en forskrift om psykososialt arbeidsmiljø vil gjøre det lettere å øke bevisstheten om betydningen av det. Jeg tror også arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø ville tas mer alvorlig. Det tredje er at det ville resultert i enda mer systematisk arbeid med området, dersom det var en forskrift.

 

Hjelpen er på vei

Det skal bli enklere å få øye på det psykososiale arbeidsmiljøet:

– Ja. Psykososialt arbeidsmiljø kan måles gjennom gode medarbeiderundersøkelser. Vi lanserer en ny undersøkelse nå. Den tilbys alle statlige virksomheter. Kostnadsfritt. Den er god og den er kvalitetssikret, slik at vi vet at svarene på spørsmålene, kan predikere risikoen for plager og sykdom blant de ansatte. Å bruke den er en fin måte å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet på lokalt nivå.

Forskningslederen tar skolen som et eksempel for bruk av medarbeiderundersøkelser for å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø.

– Da kan det bli synliggjort hva skolen har av utfordringer. Det kan for eksempel være en rollekonflikt, der læreren går og føler på en rolle konflikt, at kvaliteten på undervisningen er for dårlig fordi antall elever som skal undervises er for høyt, eller at fraværet er for høyt, eller at det er for mange vikarer, faktorer som gjør at du ikke får gjort jobben på en måte som du selv synes er god nok. Da er arbeidet dårlig organisert, ifølge Johannessen.

Så du kan kartlegge skadepotensialet organiseringen av virksomheten utløser?

– Ja. Da er det mye enklere å vite hva en skal jobbe med, på denne arbeidsplassen, sier han.