Lise Klaveness vil ikke til fotball-VM i Qatar. Foto: Hedvig Bjørgum / Unio

Vi står og ser ut på Ullevaal stadion da Lise Klaveness spør meg: – Tenk deg at du vet at tusenvis av folk har dødd under byggingen av stadioner som dette i Qatar. Det er vanskelig å glede seg over fotballen når det er bakteppet.

Publisert: 31. mai 2019

Av Hedvig Bjørgum

Sjefen for elitefotballen i Norge jobber hardt for at Norge skal kvalifisere seg til alle mesterskap, men til fotball-VM i Qatar vil hun ikke.

– Jeg reiser ikke til VM i Qatar. Jeg har ikke for vane å låse meg i standpunkt og lever etter en grunnfilosofi som sier meg at gode ledere og mennesker bør kunne endre mening hvis argumentene er gode nok. I dette tilfellet er det toget gått ved alt som allerede er skjedd, sier elite-direktør Lise Klaveness i Norges Fotballforbund.

Hvorfor ikke?

– For det første er selve tildelingen problematisk ved at det er liten tvil at Qatar fikk mesterskapet tildelt etter korrupsjon og ureglementert påvirkning. For det andre er arbeidsforholdene for stadionarbeiderne slik at menneskeliv settes i stor fare. Amnesty har rapportert om at utallige mennesker har blitt drept under bygging av stadioner og annet arbeid med å forberede landet til mesterskapet. Samlet sett er dette så langt fra de verdier fotball skal fremme, at det er umulig å ikke være kritisk til dette mesterskapet, uttaler Klaveness.

– Presidenten i Norges Fotballforbund har også engasjert seg i spørsmålet og har ved flere anledninger gjort det klart at NFF er svært kritisk til at dette verdensmesterskapet skal avholdes i Qatar. NFF har også engasjert seg i å forsøke å påvirke i riktig retning. Det er jeg glad for, utdyper Klaveness.

At FIFA valgte Qatar som arrangørland for fotball-VM i 2022 sjokkerte store deler av idrettsverdenen. Reaksjonene ble skarpe fra mange andre kanter også. Fra den internasjonale fagbevegelsen ITUC kom det rødt kort.

Juristen Lise Klaveness opplevde heller ikke noe dilemma da hun sa nei til å delta i Qatar.

– Det er ikke noe egentlig dilemma. Her er de fleste i Norge og Norden enige, og for kort tid siden uttalte NFFs president, Terje Svendsen, i en kronikk følgende: «Forholdene i Qatar er så langt unna det som kan aksepteres at landet aldri burde fått VM», sier hun.

De reelle dilemmaene knytter seg til hva konsekvensen av et slikt standpunkt skal være, mener Klaveness, og lister opp noen av mulighetene selv:

– Skal man trekke seg unna; boikotte – og dermed risikere utestengelse fra FIFA? Skal man delta og heller forsøke å påvirke ved å stille krav til FIFA og landet underveis, altså bruke VM som en mulighet til å endre noe som er realitetene uansett om VM avholdes i Qatar eller ikke?

Er det indignasjon eller moral, eller begge deler, eller noe annet og mer, som gjør at du ikke vil til Qatar?

– Det er et personlig standpunkt som jeg tok ved tildelingen; grensen er rett og slett nådd. Det er ikke noen boikott i den forstand at jeg tenker at mitt standpunkt vil kunne fungere som noen effektiv påvirkning, men en personlig grense for hva jeg vil ta del av og også min måte å bruke min personlige stemme. Som en del av fotballbevegelsen gir jeg uttrykk for at det er grenser for hva jeg kan stille meg bak av avgjørelser som fattes av vår egen paraplyorganisasjon, FIFA.

Hvordan er det å ha det standpunktet når du er i posisjon i NFF?

– Det har faktisk vært helt uproblematisk. Jeg formidlet mitt personlige standpunkt før jeg takket ja til jobben og det å kunne åpent stå for dette var en forutsetning for at jeg skulle kunne takke ja til jobben. Dette var uproblematisk for Forbundsstyret som også er svært kritisk til arrangementet, men som mener at boikott ikke er rette virkemidlet i denne saken. Det er uansett Forbundsstyret som representerer NFF i slike politiske saker, og det forholder jeg meg lojalt til.

Qatar er kanskje bare et av flere dilemmaer en elitesjef med samvittighet møter på jobb. Hva kan du og Norge gjøre, om noe, for å påvirke fotballverdenen i positiv retning?

– Som medlemsorganisasjon av FIFA og UEFA, er det svært viktig at vi i Norges Fotballforbund hever vår stemme for å forsøke å påvirke den retningen vi har tro på. Forbundsstyret må selv svare på hvordan dette gjøres politisk, her er NFF heldigvis aktive i å forsøke å bidra til positive endringer. For oss som følger og jobber i fotballen, være seg trenere, elitesjefer, publikum eller journalister, tror jeg det handler om å være bevisst på hva vi selv er med på og at vi aldri lar oss lamme av dilemmaer og «whataboutisme».

Hun elsker fotball. Først og fremst er fotball lik glede for henne.

– Fotballens store styrke er at utbredelsen er stor og verdensomspennende og alle er enige om at vi bør bestrebe oss på å kunne spille fotball overalt – på tvers av forskjeller, også med hensyn til arbeidstakers rettigheter og sikkerhet. Jeg mener faktisk, til tross for de store utfordringer som naturlig følger med mye penger, at fotballspillet i sin grunnform er et av de sterkeste virkemidlene vi har for å samle mennesker om gode lagverdier, avslutter Lise Klaveness til Unio Perspektiv.