Den store skattejakten

Santiago, Chile: Som leder av OECDs skattedirektørnettverk er Hans Christian Holte en mektig mann, som prøver å samle trådene for å jobbe fram en felles internasjonal skattepolitikk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Etter andre verdenskrig ble Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OCCE) etablert for å koordinere den såkalte Marshall-hjelpen fra USA til Europa. Den endret navn til OECD i 1961, da USA og Canada ble medlemmer.

Publisert: 31. mai 2019

Av André Oktay Dahl

OECD tok ganske tidlig rollen som standardsetter, først for økonomiske begrep, senere også for begrep fra teknisk og annen faglig virksomhet.

Samtidig som det opprinnelige OCCE ble etablert, ble The Trade Union Advisory Committee to the OECD (TUAC) også opprettet. Her deltar en lang rekke fagorganisasjoner fra de ulike medlemsstatene i OECD, herunder Unio. TUAC retter særlig fokus mot behovet for å skape en mer inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, gjennom eksempelvis rettferdige og progressive skattesystemer.

Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google

Behovet for å koordinere arbeidet med økonomisk samarbeid og utvikling har ikke blitt mindre i våre dager. Og behovet for at norsk og internasjonal fagbevegelse bidrar til at man sikrer mer rettferdige og progressive skattesystemer, gjennom blant annet TUAC, har tydelig kommet på dagsordenen. Tiden da hvert enkelt land, herunder Norge, kunne slå seg på brystet og snakke om sine effektive og progressive skattesystemer, er i ferd med å renne ut, i takt med at digitaliseringen og globaliseringen utvikles stadig videre.

Stadig flere bekymrer seg for maktkonsentrasjonen som skjer hos FAANG, som er en forkortelse for de gigantiske plattformselskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google.

Hvorfor slipper verdens største selskaper unna skatt?

Disse globale selskapene opererer i de digitale skyene, og inntektene flyttes til skatteparadiser. Europakommisjonen har beregnet at internettselskaper betaler mellom åtte og ni prosent skatt på overskudd, mot 23 prosent for tradisjonelle selskaper. Noen selskaper slipper unna med enda mindre – eller ingenting. I Norge viser beregninger fra mediabyrågruppen Group M at Facebook hadde 2,3 milliarder kroner i annonseinntekter fra det norske markedet i 2018. En omsetningsskatt på 3 prosent for Facebook og Google innebærer lusne 174 millioner kroner i skatteinntekter for Norge. Når vi samtidig vet at Facebook har betalt en del ungdommer helt ned til 13-årsalderen 20 dollar i måneden for å installere en app som ga Facebook muligheten til å se på alt som ble gjort på mobilen, viser det tydelig hvilke økonomiske verdier som ligger i personlige data, men som få forstår rekkevidden av.

Hvorfor skal vanlige folk betale skatt?

For hver skattekrone tapt så blir det mindre til utdanning, helsevesen og politi. Og personvern. For å låne skattedirektør Hans Christian Holtes ord: «Hvorfor skal vanlige folk betale skatt, når Facebook og Google slipper unna?». Det farligste med denne utviklingen, er at du svekker den generelle skattemoralen. Du svekker tilliten til systemet hvis du ikke klarer å fange opp alle deler av økonomien like godt. Vanlige folk ser at i verdens største selskaper skattes det lite.

Behov for strengere linje overfor plattformselskapene

Så hva gjør man? Som leder av OECDs nettverk for skattedirektører prøvde Hans Christian Holte å skape støtte til et grunnlag for en felles internasjonal skattepolitikk. Det skjedde under det nylig avholdte toppmøtet i Chiles hovedstad Santiago.

På EU-nivå fremla Kommisjonen forslag til mer rettferdig skattlegging av plattformselskapene og – det en majoritet i Europaparlamentet ønsker – en strengere linje overfor selskaper som baserer seg på digitale plattformer. Det gjelder både skattlegging og spørsmålet om hvem som eier de dataene som utvinnes, ikke minst fra det offentlige.

Unios eget digitaliseringsutvalg fremla i 2017 en rapport hvor Unios styre sluttet seg til følgende viktige punkt:

«Regjeringen må utvikle en langsiktig og helhetlig strategi som sikrer fellesskapet når ressursene som ligger i det offentlige skal forvaltes i møtet med verdens største selskaper.»