En stor del av verdens befolkning har ikke tilgang til uavhengig og faktabasert journalistikk. Pressefriheten får stadig trangere kår. Derfor er årets fredspriser både viktige og riktige.

Publisert: 29. november 2021

Av Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund
Foto: NTB / Thomas Brun

Fredsprisvinnerne Maria Ressa fra Filippinene og og Dmitrij Muratov fra Russland er to særdeles modige journalister og redaktører, som hver dag kjemper for retten til fritt å publisere kritisk journalistikk. Den kampen tar de med fare for både egne og kollegaenes liv og helse, og de tar den på vegne av oss alle.

Maria Ressa og redaksjonen i nyhetsmediet Rappler har avslørt maktmisbruk, voldsbruk og en autoritær utvikling i Filippinene. Avisen har dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter, trakassere meningsmotstandere og manipulere det offentlige ordskiftet, som det heter i Nobelkomiteens begrunnelse for fredsprisen.

Dmitrij Muratov er sjefredaktør for den den mest uavhengige avisen i Russland, Novaja Gazeta. Avisen har avdekket korrupsjon, maktmisbruk, svindel og fremveksten av trollfabrikker. Seks av avisens journalister er drept som en konsekvens av arbeidet sitt.

Dessverre er fredsprisvinnernes kamp for fri og etisk journalistikk en kamp som berører langt flere enn dem selv. I svært mange land, også i Europa, er pressefriheten på tilbakegang. Det tas i bruk en rekke virkemidler for å hindre journalistikk i å nå frem til publikum. Drap og trusler mot journalister øker i omfang. Det samme gjør oppkjøp av medier fra folk som ønsker å hindre journalistikk. I svakere demokratier enn vårt strammes medielovene kraftig inn. Land som Polen, Ungarn, Malta og Serbia gjør det vanskelig for mediene å sette søkelyset på kritikkverdige forhold. I sommer ble en nederlandsk gravejournalist skutt på åpen gate, i et attentat som åpenbart var forbundet med arbeidet hans. I andre land vet journalistene at de må beskytte seg, fordi det faktisk er livsfarlig å jobbe med journalistikk som avslører det noen vil skal forbli i skyggene.

Norge ligger på verdenstoppen i pressefrihet. Nettopp derfor har vi et særlig ansvar for å jobbe for økt internasjonal forståelse om at en fri presse er selve forutsetningen for demokratiet. Den jobben må gjøres både hjemme og ute. Som Nobelkomiteen skriver i begrunnelsen for fredsprisen: «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt».

En av de største verdiene i vårt samfunn er tillit. Tillit til statsmaktene, til rettsstaten og til pressen. Uten denne grunnleggende tilliten er alle demokratier sårbare. Den kommer imidlertid ikke gratis. Skal folk ha tillit til journalistikken, så må mediene fortjene den. Redaksjonene må ha høy etisk kompetanse, og de bør være åpne om hvordan de jobber. Det kreves også betydelig vilje, mot og standhaftighet. For motkreftene til den frie journalistikken er mange og enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter gjør ofte det de kan for å hindre kritisk omtale. Svaret på utfordringene må være mer journalistikk. Aldri har samfunnet blitt overøst med mer informasjon enn nå, men samtidig har det aldri vært vanskeligere å navigere i mylderet. Det blir viktigere å opplyse, kritisere og analysere. Myndigheter i alle land har ansvar for å legge til rette for at det skal være mulig.