– Det er kjempeviktig at forskere ytrer seg, for det er jo slik vi får forskningsresultatene og forståelsen for verdien av forskning for samfunnet ut i media, og slik vi får kritisk debatt om systemkritiske faktorer. Det sier Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.

Publisert: 29. november 2021

Av Hedvig Bjørgum
Foto: Forskerforbundet

Til tross for at det å ytre seg har en høy pris for noen, må forskere bidra til samfunnsdebatten, fordi det er helt avgjørende for samfunnets evne til å utvikle seg, basert på kunnskap, påpeker hun.

– En kritisk debatt om forskningsresultater gjør også at vi kan ha tillit til forskningen. Det er helt avgjørende for samfunnet at vi har denne tilliten, fordi viktige avgjørelser i livene våre og i politikken fattes på grunnlag av denne kunnskapen.

Lind mener at forskerne generelt er kjempegode til å ytre seg.

– De er aktive i samfunnsdebatten og jeg stiller meg spørrende til vår nye statsråds utspill i media nylig, der han har et narrativ om at vi er mindre synlige nå, enn før. Det kjenner ikke jeg meg igjen i. Jeg synes vi ser forskere overalt, på alle viktige politikkområder, så hører vi forskerstemmene, som står på, sier hun.

Forskere bidrar på mange arenaer i samfunnet.

– Det er klart det kan være behagelig å bare være på forskningens egne arenaer, der du møter andre som er vant til å diskutere på et faglig nivå. Det er likevel et stort tap hvis forskere trekker seg fra samfunnsdebatten, sier lederen for forskerne.

Forskningsuken går ikke opp

Til tross for at forskernes bidrag til samfunnet er avgjørende for utvikling av samfunnet, er det ikke nødvendigvis lagt godt nok til rette for det.

– Jeg tror man undervurderer hvor hard forskerhverdagen er, og hvor mange arenaer du er forventet å levere på samtidig.

Guro Elisabeth Lind på peker at mange jobber langt utover normal arbeidsdag, i snitt jobber forskere én dag ekstra i uka, viser forbundets undersøkelser. Fire av fem sier de bruker mer av fritida si enn det de ønsker. Men på tross av det, meritteres ikke den deltakelsen de leverer. Så når unge forskere på midlertidige kontrakter søker neste stilling, neste kontrakt eller neste eksterne finansiering for å kunne fortsette å forske, så legges det veldig liten vekt på om de har bidratt til debatt i samfunnet.

– Det er en forventning fra samfunnet, men samtidig er det ingen mekanismer som gir dem uttelling for de typer bidrag. Det er en forventning om at man skal bidra, på fritida, i tillegg til en jobb som allerede spiser mye av fritida. Summen av krav som forskerne står i, er det en umulig oppgave, sier Forskerforbundets leder.

Flere, personlige kostnader ved å ytre seg

En ting er tiden det tar å bidra til utviklingen av samfunnsdebatten på et kunnskapsbasert grunnlag: Det er mange, tøffe debatter hvor det blir personangrep på dem som ytrer seg.

– Det kan være at noen går langt i å diskreditere forskningen, diskreditere etikken rundt forskningen og undergrave forskernes legitimitet. Forskning skal alltid utsettes for kritiske diskusjoner, det er jo forskningens natur også, det er det man bygger grunnlag på. Det er når det det bikker over, til diskreditering og over mot hets, at det blir et stort problem. Vi ser at ytringsklimaet har hardnet til, spesielt på områder som klima. Det er tøffe tak, og det kan være ganske tøft for dem som står i det, sier Lind.

Hva bør ytringsfrihetsdiskusjonen dreie seg om?

– Det er et stort spørsmål, men her må en skille på begrepene. Strengt tatt har vi ytringsfriheten og så har vi den akademiske friheten, den siste er en av bærebjelkene i akademia, men også i demokratiet. Den er den eneste metoden vi har for å kunne drive sannhetssøken, og som gjør at vi kan ha tillit til at kunnskapen vi baserer våre avgjørelser på er sann og ekte, svarer Lind.

Avgjørende akademisk frihet

Akademisk frihet vil si forskernes rett å velge hvilke spørsmål de skal forske på, hvilke metoder og materiale de vil bruke for å gjøre det, og hvilken måte de vil presentere resultatene sine på. Deri ligger også plikten: At det skal være etterrettelig og etterprøvbart, og at det skal være gjenstand for kritisk diskusjon, fagfellevurdert og så videre. På den måten er akademisk frihet en bærebjelke for at den kunnskapen vi har, og som samfunnet skal basere sine avgjørelser på, er så sann som mulig, og derfor også en forutsetning for å få fram ny kunnskap.

Hvilken frihet er under press? spør vi. Lind svarer at begge er under press:

– ISF-rapporten fra i år viser at særlig innenfor spesielle forskningstemaer som likestilling og migrasjon er det ytringsfrihets-problemer. En av fire forskere som jobber med slike temaer sier at de legger bånd på seg i formidling av sin forskning på grunn av hets og urimelig kritikk. Det viser jo at ytringsfriheten på et vis er under press.

Men vi har mange eksempler på at også den akademiske friheten står under press, mener Forskerforbundets leder. Det er kanskje særlig i områder der det er krysspress mellom næringsinteresser og forskning, som forskning på rovdyr og rovdyrpolitikk, ulv.

– Vi har sett det en del i media i det siste. Vi ser det på klima og på andre ting. Det er noe vi skal vokte oss for, men noe av det som bekymrer meg mest, er de strukturelle utfordringene, sier hun.

Ansettelsesforhold truer friheten

Forskerforbundets leder tror det er lite bevissthet rundt hva midlertidigheten i akademia gjør med den akademiske friheten.

– Jeg tror vi snakker for lite om de negative sidene. Det er ganske alvorlig, for faktum er at bare drøye 50 prosent av ansatte ved forskningsinstitusjonene er fast ansatte, det betyr mange, løse kontrakter.

Spørsmålet er hva løse arbeidsforhold gjør med den akademiske friheten? Forskerforbundets leder svarer med et retorisk spørsmål.

– Har du som forsker mulighet til å gå etter og utfordre store og etablerte sannheter – når du vet du bare har en kort kontrakt og er nødt til å «score» godt, være produktiv nok, til å kvalifisere deg til en videreansettelse senere? Da er det naturlig at du vil velge enklere forskningsspørsmål som lar seg besvare. Du må være sikker på at du, i løpet av den korte kontrakten din, har et prosjekt som vil gi avkastning nok, i form av publikasjoner. Da kan du få videre jobb i samme system.

Hun påpeker at de strukturelle rammene er en svært stor innskrenkning av den akademiske friheten. Det gjelder både i forhold til hva du velger å forske på, men også i forhold til hva eller hvem du velger å utfordre.

– Når du ikke har fast forskerjobb, er du ikke så fri til å utfordre etablerte sannheter, være systemkritisk eller til å stille de vanskelige spørsmålene opp mot forskningsetikk. Da kan det hende det er naturlig en tenker over hvordan forskningen kan dreies inn på «tryggere» områder, bevisst eller ubevisst. En vei som gir en tryggere karriere. Det er en systemutfordring, rett og slett. Det er en bekymring, sier Guro Elisabeth Lind.

Lederansvar

Lederne i akademia trenger å bli minnet på, og bevist sin rolle som pådrivere for fri og uavhengig forskning, og være seg bevisste ansattes rett til både ytringsfrihet og til akademisk frihet, mener forskerforbundets leder.

– Koronapandemien er et ekstremt godt eksempel. Bare det faktum at en kunne komme opp med en vaksine så raskt, og dermed klare å åpne samfunn igjen. Det hadde store konsekvenser for velferd, økonomi og folk. Den eneste grunnen til at en fikk til en vaksine, så raskt, er at det er mye god grunnforskning i bunnen, kombinert med akademisk frihet, sier Lind.

Mange forskere hadde lagt et grunnlag, for en problemstilling en ikke visste skulle komme, uten nødvendigvis en tanke på rask nytteverdi.

– Det er en dreining på forskningen mot nytteverdi nå. Mange vil legge ut mer forskning på konkurransebaserte arenaer, med høy grad av nytteperspektiv. Vi må huske på at det som ruster oss best for en hvilken som helst ny krise, er fri grunnforskning. Koronavaksinene kom så raskt fordi det var en breddeforskning som lå der. Hvis mye nytteforskning fortrenger grunnforskningen, ender vi opp dårligere rustet, enten det er vaksine, eller noe annet vi trenger i en fart, sier Lind, forsker og leder av Forskerforbundet.

Forskerforbundet tar tak

Forskernes forbund jobber for å sikre rammene for fri og uavhengig forskning, for dem med landets lengste utdanninger. Kombinasjonen av ekstern finansiering og midlertidighet er særlig uheldig for den akademiske friheten ved at det kan oppstå et dobbelt press om å levere «riktige» resultater. Guro Elisabeth Lind mener vi også bør være på vakt når det gjelder finansieringen av forskning. Handlingsrommet for mange forskere tilsier at dagens fordeling mellom grunnbevilgning og ekstern finansiering virker begrensende både for muligheten til å velge tema og for kvaliteten på forskningen. Lind håper Kierulf-utvalgets arbeid vil føre til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke den akademiske friheten. Både på nasjonalt nivå og hos institusjonene.

Hun har tre tiltak som monner:

• Vi burde grunnlovsfeste akademisk frihet, for å styrke den. Nå er den bare nedfelt i universitets- og høyskoleloven og gjelder ansatte. Den burde gjelde alle forskere.
• Vi bør styrke institusjonenes autonomi fra politisk påvirkning.
• Og vi må få bukt med de strukturelle problemene, gi dem som skal forvalte den akademiske friheten tryggere ansettelsesforhold.