Arbeidsmiljølovens § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø endres fra 1. januar 2026. Nå blir det psykososiale arbeidsmiljøet like viktig som det fysiske.
Lovendringen understreker at psykososialt arbeidsmiljø ikke lenger kan behandles som en “myk verdi” uten fast struktur. Her kreves like tydelige tiltak og systematikk som innen fysisk HMS.
Denne likestillingen markerer et viktig skifte i norsk arbeidsliv, hvor arbeidsgivere og arbeidstakere sammen må rette like stor oppmerksomhet mot psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen som mot fysiske forhold.
Endringene innebærer ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør allerede gjeldende krav. Hensikten er at det skal bli lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø er, og å jobbe med det.
Det har nettopp kommet nye forskrifter til tydeliggjøringen av loven. De kan du lese her.
Hva er psykososialt arbeidsmiljø?
Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin, og om samspillet mellom mennesker i arbeidet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes blant annet av
- innholdet i arbeidet
- hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres
- ledelse
- samarbeid og relasjoner i virksomheten
- kontakt med mennesker som brukere, pasienter, elever, kunder eller andre
- arbeidstakernes kompetanse og øvrige forutsetninger
Stor betydning for alle
Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet.
Et godt og trygt psykososialt arbeidsmiljø kan fremme både helse, trivsel, motivasjon, mening, engasjement og utvikling hos arbeidstakerne. For virksomhetene kan det bidra til lavere sykefravær, bedre produktivitet, kvalitet og omdømme. Det kan bety at de lykkes bedre med å tiltrekke seg og beholde relevant kompetanse.
Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdom, sykefravær og at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Det kan også bidra til økt risiko for feil og ulykker.
(Kilde:Arbeidstilsynet)
Det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig
Arbeidsmiljøloven krever at det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig. Dette er arbeidsgiverens ansvar. Det betyr at arbeidstakerne ikke skal bli syke eller skadet av forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet, og at virksomheten må arbeide systematisk for å håndtere risiko og forebygge uheldige belastninger.
Noen psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er alltid uakseptable, som trakassering, mobbing, seksuell trakassering, vold og trusler. Andre faktorer, som emosjonelle krav eller tidspress, kan være en naturlig del av arbeidet. Det er ikke forbudt å ha det travelt eller krevende på jobb, men arbeidsgiveren må sørge for at belastningene ikke blir for store.
Om forholdene er forsvarlige, avhenger blant annet av hvor krevende de er, hvor ofte de oppstår, hvor lenge de varer, og hvilke beskyttende faktorer som finnes i arbeidsmiljøet. Derfor må arbeidsgiveren se på helheten i arbeidsmiljøet og hvordan ulike faktorer virker sammen for å vurdere om det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.
Les mer!
Jobb forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet
Hva er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer?
Les mer på vår side om fremtidens arbeidsmiljø
Psykososial kalender ga bedre trivsel og mindre fravær på Ringerike sykehus