Psykososial kalender ga bedre trivsel og mindre fravær på Ringerike sykehus

Sykepleiere og verneombud på Ringerike sykehus utviklet den psykososiale kalenderen for å følge opp arbeidsmiljøet i akuttmottaket. Resultatene viser økt bevissthet, bedre trivsel og lavere fravær. Og det gjør noe med pasientsikkerheten.

Det kan verneombudene og sykepleierne Anne Skjerstein og Ann Elin Lilleland ved akuttmottaket slå fast.

Psykososial kalender er et enkelt verktøy som brukes på akuttmottaket for å registrere hvordan ansatte opplever arbeidsmiljøet daglig, gjennom vaktene. Bruken av kalenderen har ført til økt bevissthet, bedre arbeidsmiljø og lavere langtidsfravær – og kan dermed også bidra til å styrke pasientsikkerheten.

Hensikten med kalenderen er å fange opp utfordringer, styrke det som fungerer godt, og skape en mer deltakende og ansvarlig kollega-gruppe.

Trengte bedre metoder

Sykepleierne og verneombudene ved akuttmottaket på Ringerike sykehus ønsket en bedre måte å registrere og følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet på. Verktøyet psykososial kalender ble utviklet og tatt i bruk i februar 2023, og det er siden justert underveis for å øke presisjonen. Selve prosjektperioden varte fra januar 2024 til mai 2024.

– Vi lette litt etter metoder for å jobbe godt med arbeidsmiljøet som verneombud. Blant annet deltok vi på Unios Verneombudskonferanse, sier sykepleier og verneombud Anne Skjerstein til Unio.no.

Saken om psykososial kalender ble først publisert i tidsskriftet Sykepleien som en fagartikkel fra sykepleierne.

De har også presentert sitt arbeid på en større samling for ledere og ansatte i Vestre Viken.

Ledelsen må med i arbeidet med arbeidsmiljøet

For at kalenderen skal fungere godt, er det viktig at ledelsen støtter opp, og at den brukes jevnlig i kombinasjon med andre tiltak for et trygt og godt arbeidsmiljø. mener Anne Skjerstein.

På Ringerike opplever både ansatte og ledelse at det virker. Nå skal psykososial kalender spres på Ringerike sykehus. I 2026 tas metoden i bruk også på sengepost

Du må ha med deg leder og være et team rundt det. Anne Skjerstein

 

I løpet av prosjektperioden januar til mai 2024 ble langtidsfraværet redusert fra 8,2 prosent til 5,8 prosent.

Korttidsfraværet var tilnærmet uendret. Reduksjonen i langtidsfraværet kan ha sammenheng med økt psykologisk trygghet i avdelingen.

Kalenderen systematiserer arbeidet

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes av innovasjon, åpenhet og en kultur der det er naturlig å si ifra før utfordringer utvikler seg, mener verneombudene og sykepleierne Anne Skjerstein og Ann Elin Lilleland.

De omtaler det som psykologisk trygghet og betyr et ytringsklima med rom for å stille spørsmål og dele bekymringer og gleder. Ved å registrere i den psykososiale kalenderen vakt for vakt på akuttmottaket, blir det forebyggende arbeidet med arbeidsmiljøet mer systematisk.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes av innovasjon, åpenhet og en kultur der det er naturlig å si ifra før utfordringer utvikler seg. Ann Elin Lilleland

 

Daglig oppdatering av arbeidsmiljøet

Registreringen av det psykososiale arbeidsmiljøet skjer daglig i den psykososiale kalenderen. Grunnlaget for de psykososiale faktorene, både fremmende og hemmende, er hentet blant annet fra forskning, lovverket, forskrifter, Arbeidstilsynet, kampanjen «I trygge hender», forbedringsundersøkelsen og sykehusets prosedyrehåndbok (eHåndbok). Faktorene er tilpasset og konkretisert for å være enkle å registrere.

Tabell 1. Beskyttende faktorer og risikofaktorer

Arbeidsmiljøet påvirker pasientsikkerheten

Anne Skjerstein og Ann Elin Lilleland er begge verneombud og sykepleiere på akuttmottaket ved Ringerike sykehus. De mener det er en tydelig sammenheng mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerheten, noe som også er adressert av blant annet Helsetilsynet.

Vestre Viken HF benytter verktøyet Grønt Kors – Pasientsikkerhet hver dag . Verktøyet registrerer konsekvenser for pasientsikkerheten. Det går fra «ingen uønskede hendelser» til «betydelig skade eller død».

Verneombudene og sykepleierne mener imidlertid at slike registreringer gir lite informasjon om det psykososiale arbeidsmiljøet fra dag til dag.

Den psykososiale kalenderen er utviklet på initiativ fra sykepleiere og verneombud ved akuttmottaket på Ringerike sykehus. Målet er å fange opp utfordringer i arbeidsmiljøet, løfte frem det som fungerer godt, og engasjere de ansatte til større deltakelse. Erik Skretteberg (fra venstre), Hege Bergsrud, Maiken Bækkedal og Veronika Vatland jobber alle ved akuttmottaket. På bildet gjennomfører de en FIB5 – Fot I Bakken – 5 minutter hvor den psykososiale kalenderen og Grønt kors blir gjennomgått. Foto: Anne Skjerstein

Ulike tiltak supplerer hverandre

For å kartlegge helheten  gjennomføres den årlige undersøkelsen ForBedring. Den gjelder arbeidsmiljø, HMS og pasientsikkerhet. Selv om undersøkelsen gir verdifull innsikt, har den etter sykepleiernes vurdering noen svakheter:

  • Den fanger kun situasjonen på tidspunktet for besvarelsen.
  • Spørsmål kan misforstås eller tolkes ulikt.
  • Det mangler kontinuerlig oppfølging og daglige tilbakemeldinger.

Den psykososiale kalenderen gir derimot innsikt etter hver vakt.

Kalenderen supplerer undersøkelsen ved å registrere forhold knyttet til arbeidsmiljøet. På den måten får ansatte og ledelse bedre innsikt i hvordan psykososiale faktorer, som samarbeidsforhold, arbeidsbelastning og konflikter, kan påvirke risikoen for uønskede hendelser.

Løpende informasjonen gjør det enklere å oppdage behov for tiltak på et tidlig stadium.

Eksempel fra en vakt 28. januar 2024

  • Aftenvakt: Gult nivå i Grønt kors. Flere risikofaktorer registrert i den psykososiale kalenderen. Det ble iverksatt tiltak (økt bemanning og prosedyren «Kritisk overbelastning i Akuttmottak» (7)). Tiltakene ble iverksatt på aftenvakt da det var gult på Grønt kors, ikke på nattevakten. Det var derfor det ble grønt på Grønt kors på nattevakten.
  • Nattevakt: Grønt nivå i Grønt kors. Dette til tross for registrerte risikofaktorer på kalenderen.
  • Samtidig ble flere beskyttende faktorer registrert.

Eksempel fra en vakt 18. april 2024

  • Ingen risikofaktorer registrert i den psykososiale kalenderen.
  • Gult nivå i Grønt kors etter at en pasient ble funnet på gulvet.

Hendelsen kan ikke knyttes til psykososial belastning. Avdelingen bør i stedet vurdere forebyggende tiltak for å redusere fallrisiko for sårbare pasienter.

Kombinasjonen av psykososial kalender og Grønt kors gir verdifull innsikt i hvordan belastning kan øke risikoen – men også hvordan målrettede tiltak reduserer faren for uønskede hendelser.

Det er mye å vinne på å jobbe med arbeidsmiljøet.

For den enkelte, for felles trivsel og for arbeidsgiverne på arbeidsplassene. Og ikke minst for pasienter og brukere.

Les også:

Hva skjer nå? Arbeidsmiljølovens § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø endres fra 1. januar 2026. Se nettsiden Fremtidens arbeidsmiljø

Jobbe forebyggende med PSA – Fremtidens arbeidsmiljø

Hva er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer? 

Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Les mer: I SINTEF-rapporten Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet har mange historier og eksempler på hvordan arbeidsmiljøet påvirkes blant folk som jobber med folk.

Unio finansierte studien.