FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 

Publisert: 24. februar 2020

For å nå dette, har FN vedtatt (2015) følgende 17 mål:

• Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden.
• Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
• Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
• Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
• Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.
• Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.
• Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle.
• Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
• Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.
• Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land.
• Mål 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.
• Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
• Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.
• Mål 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.
• Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.
• Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
• Mål 17: Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Målene er brutt ned til 169 delmål, som igjen følges opp gjennom et sett av indikatorer. Indikatorene utvikles dels i det globale fellesskapet, dels nasjonalt (eller regionalt). Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for det nasjonale indikatorarbeidet.

Universelle mål

Bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals, SDG) erstatter de såkalte tusenårsmålene (Millennium Development Goals), som ble vedtatt ved tusenårsskiftet og hadde virketid fram til 2015. Bærekraftsmålene ble vedtatt av FN-samfunnet i 2015. Det dreier seg om 17 mål, 169 delmål og et større antall globale og nasjonale indikatorer som samlet skal bidra til å reformere verden sosialt, økonomisk og klimamessig innen 2030. Sammenliknet med tusenårsmålene, har bærekraftsmålene noen av de samme substansielle målsettingene og likhetene i målstruktur. Bærekraftsmålene representerer noe nytt med tanke på hvilke land målene rettes mot. Der tusenårsmålene var rettet mot de fattigste og minst utviklede landene, gjelder bærekraftsmålene alle FNs medlemsland

Globalt reformarbeid

Realisering av bærekraftsmålene kan beskrives som en global reform der resultatene er summene av nasjonal innsats. Realiseringen skjer uten gjennomgående styring, oppfølging eller finansiering fra FN. Det eksisterer ikke formelle sanksjonsmidler for manglende oppfølging av målene. Måloppfølging er i hovedsak overlatt til det enkelte land, med noe global koordinering i regi av FN.

De endelige resultatene følger av 15 års innsats, men med en tredjedel av gjennomføringstiden passert bør man kunne se spor allerede. Hvert år etter mål-lanseringen møtes FNs medlemsland i New York til «High Level Political Forum» (HLPF) der prosessens ulike utfordringer står på agendaen. Regjeringen har valgt å samle nasjonale erfaringer i årlige statusrapporter til FN.

Regjeringens samordningsutfordringer

Den norske regjeringen beskriver bærekraftsmålene som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Målenes universelle karakter representerer noe nytt, men det gjør også målstrukturens oppbygging. Måloppnåelse krever tverrfaglighet og koordinering. Realisering av ett mål må ses i sammenheng med andre mål, fagområder må ses i sammenheng, innenriks må knyttes til utenriks osv. Samordningsdimensjonen står med andre ord sentralt. Regjeringen har valgt å løse samordningen ved at hvert departement er ansvarlig for å følge opp sine mål og delmål. Dette skal igjen synliggjøres i departementenes budsjettdokumenter. Finansdepartementet og Utenriksdepartementet har hatt en særlig samordningsfunksjon. I januar 2020 ble det oppnevnt en «bærekraftsminister» og bærekraftsarbeidet er per i dag tillagt kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Unio har fulgt departementenes rapportering på bærekraftsarbeidet gjennom de siste års budsjettproposisjoner. Det er en stor variasjon mellom departementene og rapportering på «eget mål» fremmer i liten grad sammenheng og koordinering av mål. Unio mener samtidig at rapportering gjennom budsjettprosesser er en god modell. Det bidrar til åpenhet og sammenheng mellom forvaltning og politiske mål.

Sammen med flere andre miljøer, har Unio etterlyst en helhetlig handlingsplan. Dette for å bedre ivareta koordineringsaspekt, samt bidra til tydeligere styringssignaler.

Unio og bærekraftsmålene

Utvikling av et bærekraftig, inkluderende samfunn med minst mulig forskjeller står sentralt i Unios politikk. FNs bærekraftsmål sammenfaller med andre ord kjernen av Unios politikk og verdigrunnlag. Når målene i hovedsak gjennomføres i arbeidslivet, har Unio etterlyst arbeidstakerorganisasjoners involvering.

Flere av bærekraftsmålene er relevante for og berører Unio-grupper i deres yrkesutøvelse. Unio-forbundenes arbeid vil følgelig konsentrere seg om arbeid med å påvirke måloppnåelse innenfor felt som vil ha betydning for, eller som påvirker, de sektorene der medlemsgruppene jobber. For profesjonsforbundene innen helse vil eksempelvis måloppnåelse innenfor de helserelaterte målene 3, 6 og 11 være spesielt viktige, for utdannings- og forskningsforbundene vil eksempelvis mål 4 og 16 ha høy prioritet.

Tradisjonelle fagforeningspolitiske temaer som lønns- og arbeidsvilkår, velferdsordninger, pensjon og videreutdanning vil naturlig nok få en særlig oppmerksomhet. I den sammenheng er blant annet mål 1, 3, 4, 5, 10, 16 og 17 spesielt viktige. Dersom ett mål skal trekkes fram, vil bærekraftmål 8 «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» framheves som selve «fagforeningsmålet».

Til tross for flere «favorittmål», vektlegger Unio arbeidet med å ivareta et helhetsperspektiv, samt rette oppmerksomheten mot samspill mellom mål.

Unio og bærekraftsmålene – politiske vedtak

Unios arbeid med å jobbe for å fremme de globale bærekraftsmålene startet høsten 2016. I 2017 vedtok Unios representantskap en politikk for Unios bidrag i realisering av bærekraftsmålene som igjen utgjorde grunnlag for Unios handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene (vedtatt i Unios styre 15.02.2018). Målene og den helhetlige modellen som ligger til grunn for Agenda 2030 og bærekraftsmålene står sentralt i Unios politiske arbeid.