Unio inviterte til debatt om både kompetansekrav og og andre kvalitetsnormer med NHO, KS og politikere da 200 tillitsvalgte i Unios medlemsforbund i Trøndelag møttes til regionkonferanse i Trøndelag. Det ble også tid til å snakke om beredskapen og politiet, og vi fikk kompetanseheving i arbeidsmiljøspørsmål.
Flertallsforslaget fra Kommunekommisjonen om å skrote lærertetthetsnormen har fått mange til å stille spørsmål. Også forslaget om å kutte kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven var tema på regionkonferansen.
Dersom disse anbefalingene fra kommisjonen gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne, mener Unio.
Sterkere sammen
– Kampen for å beholde kompetansekravet starter nå i Trøndelag. Vi er sterke hver for oss, men sterkere sammen. Når lærere, sykepleiere, politi, forskere, fysio- og ergoterapeuter og andre Unio-grupper samarbeider tettere lokalt, får vi større gjennomslag for medlemmene våre, sa Unios nestleder Cecilie Woll Johansen til avisen Bladet i Stjørdal. (Saken er bak betalingsmur)
Kommunedirektøren i Stjørdal var tidlig ute med å gi støtte til at kompetansekravet i helsesektoren vrakes. Dette ble nedstemt av lokalpolitikerne i kommunestyret i Stjørdal, men de folkevalgte var tydelig på at de ønsket seg en større fleksibilitet.
Lena Cecilie Steig Eggen er hovedtillitsvalgt i Stjørdal kommune. Hun er klar til å kjempe for sikkerhetsnettet til innbyggerne.
– Kompetansekrav er ikke et hinder for god oppgavedeling. Det er et sikkerhetsnett for kvalitet og pasientsikkerhet. Som hovedtillitsvalgt er jeg opptatt av at vi ikke møter dagens rekrutteringsutfordringer ved å svekke kompetansekravene. Løsningene vi velger i dag må bidra til trygge, kvalitativt gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester også i framtiden, sa hun.
Å fjerne kompetansekravene er å gå i feil retning. Innbyggerne har krav på helsetjenester med høy kvalitet, uansett hvor i landet de bor. Løsningen på kommunenes utfordringer er ikke å svekke fagligheten, men å sikre nok kompetanse og bedre rammevilkår for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte.
Og Steig Eggen la til at det er nødvendig å tenke anderledes om hvordan en klarer å rekruttere nødvendig kompetanse, som blir værende i virksomhetene. For folk med kompetanse finnes. Det dreier seg om å tenke nytt om lønn, arbeidstidsordninger, medbestemmelse slik at virksomheten blir mer attraktive. Det burde lokkes med hvordan for eksempel sykepleiere kan få det bra i Stjørdal i stillingsannonser, sa Steig Eggen.
Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøet
Målet med regionkonferansen er også at tillitsvalgte skal få mer kunnskap om hvordan de kan bidra i virksomhetene.
Hovedavtalene og Arbeidsmiljøloven er også verktøy når det
gjelder kompetanse, kompetansebehov, arbeidsmiljø og beredskap.
Sykefravær er et problem nasjonalt, fordi vi trenger arbeidskraften. Virksomhetene får problemer med stort sykefravær, når de ikke får levert tjenestene samfunnet og innbyggere har behov for. Unio har vært sterkt engasjert i å utvikle mer presise regler i Arbeidsmiljøloven om psykososiale risikofaktorer på jobben. De trådte i kraft i år.
– Forebygge, ikke slokke branner
Det er Gunn Rostad Andersen i Arbeidstilsynet glad for.
– Vi må ikke vente med arbeidsmiljøarbeidet til folk blir syke og vi og arbeidsgivere må drive med brannslokking. Så, vi må forebygge at ansatte blir syke i det hele tatt. Det er et krav nå, i nytt regelverk i Arbeidsmiljøloven i år, at vi skal jobbe med det. Det sa Gunn Rostad Andersen, seksjonsleder for arbeidsmiljøfag i Arbeidstilsynet til forsamlingen.
– Arbeidsgiver MÅ forebygge det psykososiale arbeidsmiljøet kan jeg si nå, når vi er på tilsyn, sa hun. Arbeidstilsynet har nå utarbeidet nye retningslinjer for det psykososiale arbeidsmiljøet.
Hun la også vekt på at de ulike regelverkene for å hensynta ansatte og brukere av tjenester er likestilte. Arbeidsmiljøet for den ansatte er like viktig som hensynet til brukere, pasienter, elever og kllienter.
Slik gjør vi det psykososiale arbeidsmiljøet bedre
Unios fagsjef for arbeidsliv Henrik Dahle tok også for seg viktige sider ved de nye reglene om psykososiale risikofaktorer på jobben. De har svært stor relevans for mange av Unios medlemsgrupper.
Men hvordan skal det gjøres? Reglene må brukes for å ha verdi. Et eksempel Dahle trakk frem, er akuttmottaket på Ringerike. De laget sin egen psykososiale kalender. På en enkel og ubyråkratisk måte jobbes det med det psykososiale arbeidet jevnlig.
Dahle orienterte også om Unios arbeid med arbeidsmiljø internasjonalt. En viktig sak på agendaen er «the right to disconnect»- retten til å logge av fra arbeidet. I en verden der alle har en datamaskin i lomma er det lett å bare sjekke litt på jobb også i fritiden. Dette diskuteres nå i mange land og vil bli et tema også fremover.
Unio-ledelsen deltar nå på en serie regionale kurs, seminar og konferanser for å styrke Unio og samarbeidet mellom Unio-forbundene lokalt og regionalt.
Dette er kommet i stand etter ønske og initiativ fra tillitsvalgte på regionalt nivå i ulike Unio-forbund. Det neste halvåret arrangeres det regionale konferanser i Trøndelag, Troms, Møre og Romsdal og Østfold. Satsingen bygger videre på erfaringene fra konferansen «Unio på sørlandsk!» i Agder våren 2025.
Kommende regionale konferanser:
• Troms, 29. oktober 2026 Se programmet her
• Møre og Romsdal, 12. januar 2027 Program kommer
• Østfold, 27. januar 2027 Program kommer
Les mer om kompetansekrav og Kommunekommisjonen her
Les også om Unios kommentar til Fellesskoleutvalget