– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare

Medlemmet Røsvoll deler ikke flertallets vurdering og anbefaling om å endre lærernormen. De siste 25–30 årene har styringen av grunnopplæringen gitt kommuner og fylkeskommuner økt handlingsrom, gjennom svekking av nasjonale krav i lova. Samtidig har ulikhetene mellom kommunenes evne til å gi et likeverdig opplæringstilbud økt. Dette har gitt store forskjeller i elevenes faglige og sosiale utvikling og for store forskjeller i læringsmiljø. Denne variasjonen er ikke ønsket og står i konflikt med det nasjonale målet med utdanningspolitikken.

Nasjonale myndigheter styrer grunnopplæringen blant annet gjennom minstestandarder i lovverket for å sikre god opplæring til elevene. Reglene for minstetimetall til undervisning og minstekrav til lærertetthet er bare noen eksempler. Kommunene og fylkeskommunene har full frihet til å tilby elevene mer enn minstekravet.

Medlemmet Røsvoll mener at å deregulere opplæringssektoren ytterligere, slik kommisjonen foreslår, vil forsterke og øke forskjellene i opplæringstilbudet til elevene avhengig av hvor de går på skole. Skal vi ha en nasjonal og likeverdig fellesskole for alle, må vi også ha nasjonale retningslinjer som sikrer likhet og minstestandarder der det er nødvendig. Et nasjonalt minstekrav til lærertetthet sikrer dette.

Kommisjonen skriver selv om forslaget, at det ikke kan utelukkes at kvaliteten kan gå noe ned på skoler som må avgi lærerressurser. Lærernormen har ført til om lag 2500 flere lærerårsverk i skolen siden 2018 og har bidratt til en jevnere fordeling av ressurser mellom skolene. Dette medlemmet minner om at en viktig grunn for at regjeringen valgte å lovfeste et krav om lærertetthet, var at kommunene i liten grad brukte øremerkede midler Stortinget bevilget til lærerstillinger. Og at forskjellene mellom kommunene økte. Ved å lovfeste lærernormen ville Stortinget sikre at midlene ble brukt til formålet.

Kommisjonen begrunner forslaget om å endre minstenorm for lærertetthet, blant annet med at det bør være opp til den enkelte skoleeier å vurdere hvilken bemanning av lærere og andre yrkesgrupper som er nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud. Dette medlemmet vil understreke at den viktigste forutsetningen for god kvalitet i opplæringen er lærernes kompetanse og deres evne til å legge til rette for barn og unges læring og utvikling.

Medlemmet Røsvoll mener at hensynet til at elevene får et opplæringstilbud av god kvalitet, må veie tyngre enn hensynet til økt fleksibilitet for kommunene.

Medlemmet Røsvoll støtter ikke forslaget om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Et slikt grep vil svekke det faglige sikkerhetsnettet i kommunene, og kan føre til dårligere tjenester, redusert pasientsikkerhet, og økte forskjeller mellom kommuner. Dette vil ha negative konsekvenser både for kvaliteten på tjenestene, for innbyggernes trygghet og kommunenes evne til å tilby likeverdige tjenester. I tillegg er en slik utvikling ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig fordi kompetanse bidrar til forebygging av sykdom, reduserer behovet for helsetjenester og gjør at flere kan stå i jobb fremfor å bli syke.

Kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester etter overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. De er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.

Et slikt tiltak kan ikke foreslås uten at det er gjennomført en grundig og bredt forankret konsekvensutredning av tiltakets konsekvenser for tjenestenes kvalitet. At kommunene har utfordringer med rekruttering, kan ikke brukes som et argument for å senke kompetansekravene. Tvert imot må dette utløse målrettede tiltak for å beholde helsepersonell og styrke utdanning, rekruttering og kompetansebygging – ikke svekke kravene til faglighet.

Medlemmet Røsvoll mener forslaget bryter med kommisjonens eget mandat om å vurdere tiltak opp mot kvalitet og likeverd i tjenestene. Det representerer et skritt i feil retning og vil svekke utviklingen av en trygg, faglig forsvarlig og sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Medlemmet Røsvoll støtter ikke kommisjonens omfattende innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. På flere områder er de helt avgjørende for at innbyggerne skal få en velferdstjeneste av god kvalitet. Øremerkede midler utgjør en liten del av kommunesektorens samlede inntekter. Prinsipielt mener medlemmet Røsvoll at når Stortinget bevilger øremerka midler til kommunesektoren, er dette et viktig og ofte avgjørende bidrag for å sikre at nasjonal politikk blir prioritert og gjennomført lokalt.
Kommisjonens utvalg av hvilke tilskudd som foreslås avviklet fremstår som tilfeldig. Det mangler en helhetlig gjennomgang av øremerkede tilskudd, og en grundig vurdering av hvordan de ulike tilskuddene blir brukt i kommunene.

Øremerkede midler er viktig i for å få bygd opp en tjeneste eller er tilbud, rette opp skjevheter og sikre nasjonale prioriteringer. En viktig bakgrunn for kommisjonens arbeid er hvordan vi i framtida skal kunne sikre arbeidskraft i viktige velferdstjenester. Flere av de øremerkede tilskuddene som er foreslått innlemmet, har som mål å styrke kompetansen til ansatte i viktige velferdstjenester. Andre har som formål å beholde ansatte. Fjerner vi disse midlene gir vi fra oss viktige virkemidler for å sikre at kommunene prioriterer å løse disse utfordringene. Dette medlemmet vil minne om at virksomheter med solide kompetansemiljøer er rekrutterende i seg selv.

Medlemmet Røsvoll viser til at innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i ramma, kan gi uheldig fordeling mellom kommuner. Dette kan føre til en ytterligere svekking av mange kommuners allerede svake økonomi. Slike utslag bør være en viktig vurdering når kommisjonen skal ta stilling til innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Fjerning av øremerkede tilskudd vil få betydning for kvaliteten på tjenestetilbudet som kommunene skal tilby. Kommunene som mister sin andel av tilskuddene etter innlemming, kan få betydelig redusert tjenestetilbud. Dette tilsier at det bør gjøres en grundig vurdering av konsekvensene for tjenestetilbud, kvalitet, kompetanseutvikling og rekruttering innenfor områder som hvert enkelt øremerkede tilskudd er ment å støtte.

Medlemmet Røsvoll ser ikke hvordan dette tiltaket vil bidra til å løse de utfordringene kommisjonen er satt til å løse. Medlemmet understreker også at dette begrenser nasjonale myndigheter i å sikre at nasjonal politikk blir gjennomført lokalt.