Fellesskoleutvalget konkluderer med at fellesskolen er i ferd med å briste av overbelastning. – Utvalget viser til en mangeårig utvikling som årsak. Heldigvis har utvalget gode forslag til løsninger, konstaterer Unio-leder Steffen Handal.
Den godt over 300 siders utredningen peker på mye som har gått i feil retning i skolen: For mange elever mangler grunnleggende ferdigheter, det er økende vantrivsel, mer uro, og det er vanskelig å snakke om kontroversielle temaer. Ikke minst har skolens danningsoppdrag kommet i bakgrunnen for det som er målbart.
Samlet sett mener utvalget at forutsetningene for å gjennomføre samfunnsoppdraget har endret seg for skolen som samfunnsinstitusjon.
– En felles skole er samfunnets viktigste garanti for demokrati og fellesskap. Utredningen peker på sentrale utviklingstrender som må snu, sier Handal.
Utvalget er tydelig på at enkeltforslagene ikke vil løse skolens utfordringer, men at de må ses i en helhet. Mange av forslagene vil skjerpe inn kravene til kommuner og fylkeskommuner.
– Det er klart dette vil oppfattes som en spenning mellom likhet og likeverdig opplæring på den ene siden, og lokalt handlingsrom på den andre siden. Det viktige da blir å sikre tilstrekkelig ressurser til kommunal sektor, slik at alle barn og unge sikres et likeverdig opplæringstilbud, uansett hvor i landet de bor, sier Handal.
Fellesskolen – en lønnsom investering
Utvalget foreslår å fjerne muligheten for å ansette andre enn lærere i lærerstillinger, med unntak av lærerstudenter. Videre foreslår de å innføre krav om minst 15 studiepoeng for å undervise i kunst- og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1.-7.trinn.
– Dette er viktige tiltak som til styrke skolen. Vi må tenke nytt om samfunnets ressurser. Ser vi på kompetente lærere som en utgiftspost og som en hemsko for kommunal frihet, er vi på ville veier. Derfor er jeg spent på hvordan regjeringen vil motta forslaget om økte krav til lærerkompetanse, og om de vil følge opp forslaget om å utrede en ny ressursnorm for skolen, sier Handal.
Utvalgets forslag innebærer en vekst på omkring 3 prosent, eller 4 milliarder kroner, til skolesektoren.
– Dette er utgifter i dag som vil spare samfunnet for milliarder på andre budsjettposter i framtiden, sier Steffen Handal.
Utvalget peker på fem sentrale utviklingstrekk som utfordrer skolen:
- Akselererende teknologiutvikling
- Demokrati under press og relativisering av kunnskap
- Demografiske endringer og offentlig sektor under press
- Økt individualisering og svekkelse av fellesskap
- Økende ulikhet og større mangfold
Her finner du utvalgets utredning