– Vi kan jo ikke akseptere at hvis du slutter tidlig som lærer eller barnehagelærer for å få deg en jobb bak en PC eller en annen administrativ jobb på et kontor, så skal du både bli friskere og tjene bedre. Det kan vi faktisk ikke akseptere, sa nestleder Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet da hun kommenterte Frischsenterets nye rapport om yrker med relasjonelle belastninger.
Yrker med høy grad av relasjonell eksponering har gjennomgående høyere mottak av sykepenger og større andel mottakere av helserelaterte trygdeytelser enn øvrige yrker, også etter kontroll for kjønn, utdanning og inntekt. Det konkluderer forskerne med. Bytte av yrke til mindre relasjonelt krevende yrker kan redusere sykefravær, men også øke muligheten for bedre inntektsutvikling.
Ikke en individuell utfordring
Lorentzen la til at utgangspunktet er det beste for å bedre arbeidsmiljøet for lærere og barnehagelærere, fordi de har høy trivselsfaktor i jobben, så lenge de står i yrket. Et viktig kriterie for å få mindre sykefravær og tidlig frafall i relasjonelle yrker er å slutte å behandle belastningene som individuelle utfordringer. Det leser hun ut av både denne rapporten og tidligere rapporter om emosjonelt og relasjonelt belastende arbeid.
– Denne rapporten bekrefter nok en gang det er det at det er ikke et individuelt problem at man blir syk av relasjonelle belastninger. Vi må se det som et systematisk problem, som gjør at en blir syk. Det handler ikke om at en ikke mestrer jobben nødvendigvis. Vi må skape en kultur for å snakke om at belastningen i våre yrker kan gjøre deg syk. Da må vi starte med et mer systematisk arbeid ute på arbeidsplassene, sa hun.
Kortversjon av rapporten får du i denne saken
Harde fakta om myke verdier
Kai Øivind Brenden i Norsk Sykepleierforbund trakk frem at sammenhengen mellom de harde fakta og relasjonelle yrker belegges bedre enn før med Frischsenterets nye rapport. Rapporten tar for seg sammenhengen mellom grad av relasjonelle belastninger i yrket, mottak av sykepenger, andre trygdeytelser og lønn.
– Og rapporten får på en fin måte frem noe vi har pekt på lenge; dette er ikke yrkesgrupper som sliter i øyeblikket med det de står i, men dette har konsekvenser for både helse og yrkesdeltagelse, sa nestlederen i Sykepleierforbundet.
Han sa at det er lite bærekraftig hvis en får bedre helse og bedre lønn om en bytter yrker.
Spennende funn må følges opp videre
Vibeke Os Bratlie er fagleder for arbeidsliv i Norges største pensjonsselskap KLP, der store deler av kommune- og helse-Norge har sine pensjoner. KLP har i ti år undersøkt yrkes- og pensjonsforløp og var glad for rapporten fra Frischsenteret. KLP og Unio står i fellesskap bak rapporten.
– Trivsel, mestring og godt arbeidsmiljø kan være et konkurransefortrinn i fremtidig rekruttering. Rapporten er et godt grunnlag for både ledere og arbeidstakere, mente Os Bratlie.
Hun var glad for nye fakta.
– Dette er fakta som er med på å underbygge veldig mye av det vi allerede vet, vi ser tydelige mønstre i yrker med med store relasjonelle belastninger. Det er et høyere sykefravær og høyere mottak av helserelaterte ytelser i mange av yrkene der KLP sine medlemmer er. Vi må også se nærmere på hvorfor. Så er det mange interessante funn som jeg tenker vi må grave videre i: Det som går på bytte av karriere, at sykefraværet går ned og inntekten opp, Det er ting vi er nødt til å se nærmere på, sa Os Bratlie, blant annet.
Mer struktur fra toppen er nødvendig
Unio-leder Steffen Handal tror noen arbeidsgivere forholder seg veldig lite systematisk og strukturelt til de belastningene folk i relasjonelle yrker opplever.
– Så tror jeg vi som organisasjoner og som profesjonsutøvere – og dette ble også understreket tidligere- vi må være flinke til å sette ord på hva arbeidet med relasjonelle og emosjonelle belastninger er. Vi må beskrive det godt og lage verktøy sammen med arbeidsgivere for å håndtere arbeidsmiljøutfordringer i våre profesjoner. Da snakker jeg om profesjonsspesifikke tilnærminger. Derfor tror jeg på bransjeprogram barnehager, for eksempel – eller andre bransjeprogram, sa Unio-leder Steffen Handal i en kommentar da undersøkelsen ble presentert hos samarbeidspartner KLP.
– Dette er profesjonsspesifikke utfordringer som ikke løser ved å angripe dem som generelle problemer ved arbeidsmiljøet. Jeg tror at arbeidsgivere og myndigheter må forankre dette på toppnivå, så det sildrer ned i hele strukturen i organisasjonen. Hvis ikke, vil vi ikke klare å få til dette arbeidet godt nok. Det er en kjempestor utfordring når samfunnet vårt står overfor to, store hovedutfordringer: For det første har vi for få folk. Kampen om hvert arbeidskraften kommer til å bli intensiv fremover. Arbeidsgivere som ikke tar på alvor de store utfordringene for det yrket man skal gjøre attraktivt, taper kampen om de kloke hodene. Det andre problemet vi står overfor nå er at offentlige budsjetter kommer til å bli trangere framover. Det gjør at vi også må angripe dette, ikke bare ut fra et rasjonale om at ja, det er våre våre medlemmer som har det kjipt; dette er samfunnsproblemer som vi må løse på et mer strukturert nivå. Den fortellingen må vi som organisasjoner forklare politikere, myndigheter og arbeidsgivere på en bedre måte enn det vi har klart til nå, mente Unio-lederen.