Ba Finanskomiteen etterspørre oppdaterte anslag

Unios sjeføkonom, Erik Orskaug, ba Finanskomiteen etterspørre oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen da han deltok i høring på Stortinget i dag.

– Det er for seint å vente til Revidert nasjonalbudsjett i mai neste år. Derfor må det legges fram nye anslag for den økonomiske utviklingen i forbindelse med budsjettforhandlingene i høst. Det finanspolitiske opplegget for 2022 og 2023 må justeres slik at velferden ikke rammes av høyere prisvekst, sa Orskaug

Les også: Unios overordnede budsjettkrav

For optimistiske anslag

De økonomiske anslagene er for optimistiske, mener Orskaug.

– Andre prognosemiljøer som SSB og Norges Bank har langt lavere vekst i sysselsettingen og BNP neste år. I tillegg er konsumprisveksten anslått for lavt både i år og for 2023, sier Unios sjeføkonom.

Etter statsbudsjettet ble lagt fram har det kommet flere signaler om en langt dårligere utvikling i norsk og internasjonal økonomi: IMFs siste prognoser for verdensøkonomien er betydelig svakere, norsk industriproduksjon flater ut, det er en nedadgående trend i varehandelen og folks forbrukertillit er i fritt fall.

– Dette peker i retning av en dårligere økonomisk utvikling, arbeidsledigheten vil antakelig stige og velferden svekkes. Renteøkningene til Norges Bank vil gi innstramninger på flere titalls milliarder kroner, da er det ikke gitt at finanspolitikken trenger å være så stram som det det legges opp til i statsbudsjettet, sier Erik Orskaug.

Unios sjeføkonom, Erik Orskaug.

Bekymret for kommuneøkonomien

Orskaug la i sitt innlegg ellers vekt på at hovedretningen i budsjettet er god, den fordelingspolitiske profilen peker mot mindre forskjeller etter mange år hvor de aller rikeste har økt sine inntekter og formuer. Unio støtter også regjeringens forslag til økt grunnrenteskatt for vannkraftverk og det nye forslaget om grunnrenteskatt for landvind. Unios sjeføkonom uttrykte også bekymring for kommuneøkonomien, kostnadsveksten i kommunesektoren er undervurdert.

– Antakelig vil lave anslag i statsbudsjettet på prisveksten i år gi kommunesektoren en ekstraregning på 4 ½ mrd. kroner, sa Orskaug.