Fakta om utdanningsgrupper i staten

Vi har etter hvert et klart kunnskapsgrunnlag om lønn og lønnsutvikling i staten, med rapporter fra SSB, SBU, ISF, Fafo og Oslo Economics. Unio velger å bruke kunnskapsbasert argumentasjon for å få fram at utdanning må lønne seg – også i staten.

 

Når Fafo – i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning – beregner lønnsvekst for utdanningsgruppene i staten, finner de at de høyest utdannede har hatt lavest reallønnsvekst i perioden 2016 til 2022. Det er grupper med lang universitets- og høyskoleutdanning og forskerutdanning som har hatt den dårligste lønnsutviklingen i denne perioden.

Ansatte med grunnskoleutdanning har hatt høyest reallønnsvekst.

“Manglende karriereutvikling, kompetanseutvikling og også lønnsutvikling er årsaker til både rekrutteringsutfordringer og at ansatte slutter i staten”, skriver Oslo Economics i en rapport for staten. På oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har Oslo Economics med flere kartlagt status, trender og utfordringer med å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse i statlige virksomheter. “Det som kjennetegner gruppene staten – i stort – sliter med å rekruttere og beholde, er at de har kompetanse som også er ettertraktet i andre sektorer.” skriver de.

Fakta om høyt utdannede i staten

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser en lønnsvekst i staten på 6,4 prosent i fjor. Noe av dette skyldes høy øvingsaktivitet i Forsvaret, som gir høye utbetalinger i variable tillegg. Politiske vedtak kan påvirke dette også framover. (Kilde: TBU)

Statistikk- og beregningsutvalget (SBU) for lønnsoppgjørene i staten har som oppgave å finne ut så nøyaktig som mulig hva som faktisk skjedde i fjorårets lønnsoppgjør, og for noen uker siden kom rapporten som forteller oss nettopp det.

Disse tallene viser at :

  • I tariffområdet Akademikerne og Unio var lønnsveksten på 6,0 prosent i fjor, og lønnsglidningen på 1,2 prosent.
  • I tariffområdet LO og YS var lønnsveksten på hele 6,8 prosent, og lønnsglidningen på 1,9 prosent.

Rapporten fra SBU viser at det er lik lønnsvekst blant menn og kvinner på Unio/Akademiker-avtalen, mens fjorårets oppgjør for LO og YS resulterte i en betydelig forverring av kvinners lønnssituasjon – i snitt 6100 kroner mer til menn enn til kvinner. For såkalt datolønnsvekst var differansen mellom menn og kvinner nesten 20 000 kroner i menns favør.

(Kilde: SBU)

Det må lønne seg bedre å ta utdanning – også i staten

Staten er den delen av norsk arbeidsliv som har mest sammenpresset lønnsstruktur.

Staten er lønnsledende for ansatte med korte utdanninger, men på jumboplass for ansatte med høyere utdanning.

Mens en vekter tjener 23 prosent mer i staten enn i privat sektor, tjener en statsansatt forsker 25 prosent mindre enn i det private. Staten selv sliter stadig mer med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning, dem som tjener mer i alle andre deler av arbeidslivet, enn i staten.

Det gjelder flere utdanningsgrupper

En gjennomgang gjort av våre tillitsvalgte ved Nasjonalbiblioteket, viser at bibliotekarene der har hatt en klar reallønnsnedgang i årene 2012–2022. Noen opp mot 50 000 kroner.

På profesjonsutdanningene er det utfordringer med å få tak i undervisere med førstekompetanse. En lærer kan risikere å gå ned opp mot 100 000 kroner i lønn, for en jobb ved lærerutdanningen i staten.

Vi har sett eksempler på politietterforskere som dobler lønna når de tar med seg kompetansen sin til andre deler av arbeidslivet.

Fakta om vitenskapelig ansatte

Institutt for samfunnsforskning la høsten 2023 fram en rapport som viser at vitenskapelig ansatte i staten taper lønnsmessig på flere fronter: De har hatt dårligere lønnsutvikling enn statsansatte med korte utdanninger (grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning), de har hatt mye lavere lønnsutvikling enn høyt utdannede i det private.

Siden 2016 har de også hatt dårligere lønnsutvikling enn både industriarbeidere og industrifunksjonærer.

Rapporten «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022». er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, og oppdaterer tallene fra en tilsvarende rapport ISF la fram i 2021.

Les Unios sak her

To avtaler i staten

Analysene av registerdata viser ingen store forskjeller i lønnsutvikling mellom avtaleområdene Akademikerne, Unio, LO og YS med to avtaler i staten.

Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF) laget en rapport om dette på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) våren 2024.

Formålet med prosjektet har vært å belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. De skriver:

“Hittil kan vi ikke se store forskjeller mellom avtaleområdene når det gjelder lønnsvekst eller lønnsspredning i perioden med ulikelydende hovedtariffavtaler. Lønnsveksten har vært rimelig lik i de to avtaleområdene, og lønnsforskjellene i staten samlet har ikke økt markant i perioden etter at Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale.”

(KIlde:Fafo)

Krav fra Unio i 2024

Unios økonomiske krav er innenfor frontfaget. Unio krevde ikke én krone mer enn LO i årets statsoppgjør. Det er ingen hemmelighet at Unio mener frontfaget bør praktiseres mer fleksibelt enn i dag – som en norm over tid, og ikke som et rigid tak i hvert enkelt oppgjør. Men vi stiller oss fullt og helt bak prinsippet om frontfaget som et virkemiddel for å sikre bærekraft i norsk økonomi.

Les saken om Unios krav i år her

Unio utfordrer ikke prinsippet om kollektiv lønnsdannelse. Vi mener den økonomiske rammen i lønnsoppgjørene skal avtales av partene sentralt, akkurat som i dag. At pengene kan fordeles av lokale tillitsvalgte, for å møte behovene ved hver enkelt virksomhet, truer ikke den norske modellen.

 

Lurer du på hva som skjer med Unios avtale etter streiken? Les mer om det her!

Unios lønnsoppgjør i staten havner i Rikslønnsnemnda i høst, som blant annet Khrono har omtalt