Vil verdsette statsansatte med høyere utdanning

Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt beskjeden lønnsvekst. Samtidig sliter staten med å få tak i spisskompetansen den trenger. – Årets lønnsoppgjør må verdsette høyere utdanning, krever Guro Elisabeth Lind, Unios forhandlingsleder.

Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. Forhandlingsleder i Unio, Guro Elisabeth Lind, gleder seg, men venter tøffe forhandlinger.

– Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind.

Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning. Dette er arbeidstakere med etterspurt kompetanse, også i andre deler av arbeidslivet. Forskjellen i lønn mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor, har økt. Og det er staten som sakker akterut.

Statens arbeidsgiverbarometer viser at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger.

– Hvis staten skal være attraktiv for disse arbeidstakerne, må den også tilby konkurransedyktig lønn. Nå ser vi eksempler på at politietterforskere dobler lønna når de tar med seg kompetansen ut av politiet, og vi ser at mange utdanninger sliter med å få tak i dem som skal utdanne framtidens lærere og sykepleiere. Dette må årets lønnsoppgjør ta tak i, sier Lind.

Det er i dag to tariffavtaler i staten: Én avtale for Unio og Akademikerne, og én avtale for LO og YS. Statens personaldirektør, som leder forhandlingene på vegne av  Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det mener Lind er feil medisin.

– Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, avslutter Lind.

Siden det er hovedtariffoppgjør (skjer hvert andre år), skal det i tillegg til lønn forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen regulerer en rekke forhold, knyttet til blant annet arbeidstid, arbeidsvilkår og lønnstillegg. Frist for forhandlingene er tirsdag 30. april.

Unios krav kan du lese her