Spørsmål og svar etter streiken

Etter en streik kommer det naturligvis opp mange og nye spørsmål. Her har vi samlet noen spørsmål vi har fått.

 

Hvilken tariffavtale gjelder nå? Hvordan skal partene forholde seg frem til en ny tariffavtale er på plass?

Når streiken i det statlige tariffområde er over, skal partsamarbeidet gjenopptas.

Nå: Inntil nye hovedtariffavtaler er besluttet av Rikslønnsnemnda, legger Unio til grunn at reglene i hovedtariffavtalene for perioden 2022-2024 blir fulgt, for alle praktiske formål, inntil ny hovedtariffavtale foreligger.

Nå: Lokale forhandlinger og lønnsendringer kan følge reglene i HTA 2.5.3 og 2.5.5. Bruken av 2.5.3 fortsetter således mellom partene i virksomheten.

Til høsten: De årlige forhandlingene etter HTA 2.5.1 vil først kunne gjennomføres når Rikslønnsnemda har fastsatt hovedtariffavtalen for 2024 – 2026

Hva skjer etter at regjeringen grep inn og stoppet streiken?

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil så raskt som mulig lage et lovforslag som fremmes i statsråd. Etter dette sendes saken til Stortinget på ordinær måte.  Erfaringsmessig prioriteres og behandles disse sakene raskt.

Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken.

Rikslønnsnemnda må forberede saken. Partene skal også ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger.

Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse i interessetvisten. Da er lønnsoppgjøret vedtatt.

Er Unio kritisk til Rikslønnsnemnda?

Nei. Unio har ikke på noe tidspunkt ment at Rikslønnsnemnda som sådan ikke har en viktig og nødvendig funksjon.

Unio mener nemnda kan ha habilitetsutfordringer på grunn av sammensetningen av nemnda. Unios tariffoppgjør behandles i en tvungen lønnsnemnd.

Det er normalt Rikslønnsnemnda som blir oppnevnt og når det er streik i staten blir nemnda sammensatt slik:

  • 3 faste, nøytrale medlemmer
  • 2 faste, ikke-nøytrale medlemmer, som generelt skal ivareta henholdsvis arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser
  • 2 personer oppnevnt av arbeidskonfliktens parter i anledning tvisten

De to faste, ikke nøytrale, medlemmene er LO Stats leder og statens personaldirektør. Unio mener at årets oppgjør er sterkt politisert, og at de to har sterke partsinteresser i saken. Derfor bør Rikslønnsnemnda sammensettes uten LO Stats leder og statens personaldirektør. Lønnsnemndsloven åpner for en slik løsning.

Sammensetningen av Rikslønnsnemnda har vært problematisert lenge, uten at regjeringen har tatt det alvorlig. Den 20. februar 2019 sendte Unio, Akademikerne og YS et felles brev med krav om å endre Rikslønnsnemndas sammensetning.

Kan Unio gjøre noe med sammensetningen i nemnda?

Unio har sendt brev til regjeringen, ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet. og gjort oppmerksom på en mulig inhabilitet.

Brevet kan du lese her

 

Les mer om tvungen lønnsnemnd mot Unio her 

Regjeringens side om tvungen lønnsnemnd mot Unio