Klima og bærekraft i norske tariffavtaler

Av

Balder Blinkenberg, forskningsassistent i Fafo

Fafo gikk i 2021 gjennom norske tariffavtaler for å kartlegge omfanget av tariffbestemmelser som omhandlet miljø, klima og bærekraft. Resultatene, oppsummert i artikkelen “Knoppskyting etter ti års spiring for grønne tariffavtaler” (Bergsli, 2021), viste på at partene i enkelte tilfeller hadde konkretisert sine målsettinger om bærekraftens rolle i partssamarbeidet. Samtidig tydet oversiktsbildet fra 2021 på at klima og miljø fremdeles sjelden var tema i kollektive avtaler.

Denne artikkelen gir en oppdatering av status for grønt tariffarbeid. Dette omfatter avtalepunkter om klima og bærekraft som er tatt inn i forbindelse med tariffoppgjøret i 2022, i tillegg til bestemmelser i 2020-avtaler som på grunn av koronapandemien ikke var ferdigforhandlet da den forrige artikkelen ble skrevet. Oppdateringen bygger på søk i Fafos tariffarkiv, påfølgende dokumentanalyser av utvalgte avtaler, samt medietreff som omhandler de relevante oppgjørene

Føringer for tariffoppgjørene

Både hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og enkelte av forbundene har vedtatt føringer for tariffoppgjørene som omfatter bærekraft og det grønne skiftet.

I Unios inntektspolitiske uttalelse fra 2020 utgjorde bærekraft og omstilling en viktig del. Her henviste Unio til at hovedavtalen i KS hadde fått inn bestemmelser som innebar at bærekraftsmålene skal være en del av partssamarbeidet. Samtidig ba Unio om at bærekraftsmålene også skulle bli tema for faste møter i Arbeidslivspolitisk råd, og dermed tas inn i trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå (Unio, 2020). Tilsvarende formulering ble også brukt i uttalelsen for 2022, men da med henvisning til at bestemmelser om bærekraftsmålene var kommet inn i flere av hovedavtalene (Unio, 2022).

I LOs tariffpolitiske uttalelse for 2020-oppgjøret oppfordret representantskapet forbundene til å se på hvordan tariffavtalene både kan bidra til grønn omstilling og rettferdig fordeling (Bergsli, 2021). Selv om koronakrisen sannsynligvis satte mye av dette arbeidet på vent, viser oversikten i denne artikkelen at en rekke avtaleområder har gjort fremskritt innen bærekraft.

Også i 2022 la LOs representantskap opp til at rettferdig grønn omstilling skulle prege lønnsoppgjøret:

«Fagbevegelsens mål er rettferdig økonomisk vekst og like muligheter for alle. Men det må skje uten at jordas ressurser utarmes. Det grønne skiftet vil påvirke måten vi jobber på dramatisk, uavhengig av bransje og yrke. Overgangen til et mer klimanøytralt samfunn vil gi store omstillinger på kort tid. Flere jobber vil bli skapt, men arbeidstakerne vil ha ulike forutsetninger for dem. Fagbevegelsen må både bidra til grønn omstilling på arbeidsplassene og til at omstillingene i samfunnet skjer på en rettferdig måte. Kompetanseheving vil her være en nøkkel.» (LO, 2022)

Enkelte forbund har også en uttalt ambisjon om å bruke partssamarbeidet til å sette fart på den grønne omstillingen. Handel og Kontors landsmøte i 2016 hadde bærekraft høyt på agendaen, og vedtok blant annet at forbundet gikk inn for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljevirksomhet (Hellesnes, 2016). Fellesorganisasjonens landsstyre vedtok i 2020 en uttalelse som signaliserte sterkt klima- og miljøfokus i forbundets videre arbeid. (Fellesorganisasjonen, 2020).

Utdanningsforbundet har vedtatt en konkret handlingsplan for sitt arbeid innen klima og miljø. «Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling (2021-2023)» inneholder flere punkter om hvordan Utdanningsforbundet som organisasjon, både gjennom de lokale tillitsvalgte og gjennom sitt medlemskap i Unio, skal bruke partssamarbeidet på ulike nivåer til å fremme bærekraftig utvikling og rettferdig omstilling av arbeidslivet. Et av punktene er at Utdanningsforbundet skal «Arbeide for at Unio tar initiativ til at partene i arbeidslivet drøfter avtaleverk som virkemiddel for bærekraftig utvikling.» (Utdanningsforbundet, 2021, s. 6)

YS’ inntektspolitiske dokument for oppgjøret i 2024 vektlegger også behovet for en «bevisst og aktiv bærekraftspolitikk». Der pekes det på involvering og medvirkning av de ansatte for å lykkes med omstillinger som klimaendringene og arbeidet med å redusere klimautslipp krever. Avslutningsvis heter det at «YS vil oppmuntre til krav om tariffbestemmelser som sikrer en rettferdig og grønn omstilling». (YS, 2024)

I LOs tariffpolitiske uttalelse før årets lønnsoppgjør knyttes grønn omstilling til krav om kompetanseløft for arbeidstakere:
«Vi er i en omstillingskrevende tid. Det grønne skiftet krever en rettferdig omstilling som stiller andre krav til kompetanse, samtidig som kravene til kompetanse øker i hele bredden av arbeidslivet. Samtidig ser vi tendenser til et mer todelt arbeidsliv, og at de som har størst behov for kompetansepåfyll ofte får minst. Kompetansemismatch kan bremse den grønne omstillingen vi skal gjennom. Store omstillinger innebærer økt risiko for arbeidsløshet og frafall, der personer med lav kompetanse og manglende norskferdigheter er utsatt.» (LO, 2024).

Det gjenstår å se om dette kravet vil føre til endringer i kompetansebestemmelsene i avtalene som inngås etter årets tariffoppgjør.

I det følgende presenterer vi de landsdekkende tariffavtalene i offentlig og privat sektor som har tatt inn bestemmelser knyttet til klima og miljø, med oppmerksomheten rettet mot endringene som har skjedd i tariffoppgjørene i 2020 og 2022. Vi trekker frem de avtalene som har gått lengst på dette området.

Offentlig sektor: Gradvis skjerping av eksisterende avtalepunkter

I staten var partene tidlig ute med å avtalefeste ambisjoner om klima- og miljøarbeid i partssamarbeidet, i form av en formålsparagraf om miljø og klima i Hovedavtalen fra 2009: «Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling.» (Hovedavtalen i staten 2009-2012, § 1 pkt 11). Bestemmelsen har blitt stående uendret frem til 2022, da Hovedavtalen ble reforhandlet (Hauge-Eltvik, 2022). I Hovedavtalen i staten som gjelder fra 1. januar 2023 er bærekraftsparagrafens utvidet:

«Bærekraft skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse. Det er viktig at det legges til rette for omstilling som sikrer innovasjon, natur og klimavennlige løsninger.» (Hovedavtalen i staten 2023-2025, § 1 pkt 11, uthevet tekst er ny f.o.m. 2023).

Hovedavtalens § 18 om drøftinger har også fått et klimapunkt i revisjonen fra 2022. Tillitsvalgte kan kreve drøftinger om «virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima» (Hovedavtalen i Staten, 2023-2025, § 18 d).

Også i hovedtariffavtalene i staten har det vært bevegelse på det grønne området. De ulike tariffavtalene har likelydende bestemmelser om klima og miljø. I protokollen til 2020-oppgjøret tilførte partene at staten må gå foran dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, og at de lokale partene må finne løsninger i den enkelte virksomhet for å redusere virksomhetens miljøavtrykk (HTA 2020-2022, Protokolltilførsel nr. 5). I samme avtale ble også kapittelet om kompetanseutvikling utvidet med et nytt underpunkt, som spesifiserer at partene vil prioritere «kompetanseutvikling som bidrar til lokale miljørettede tiltak som vil kunne øke bærekraft for statlige virksomheter» (HTA 2020-2022, 5.3.2).

I gjeldende hovedtariffavtaler (2022–2024) har partene beholdt protokolltilførselen fra 2020-oppgjøret om klima- og miljøvennlige løsninger må prioriteres av partene på virksomhetsnivå i staten. Partene har i tillegg forpliktet seg til å sette ned en partssammensatt gruppe som skal kartlegge hvordan de lokale partene kan understøttes i dette arbeidet:

«Partene i staten er enige om at dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, må staten gå foran, og alle statlige virksomheter må bidra. De lokale partene må finne løsninger for å fremme bærekraft og redusere miljøavtrykket i den enkelte virksomhet. Det er viktig at det legges til rette for omstilling som sikrer innovasjon og klimavennlige løsninger og ivaretakelse av natur. De sentrale partene i staten
vil i tariffperioden kartlegge hvordan de lokale partene kan understøttes i arbeidet. Kartleggingen utføres av en partssammensatt gruppe.
I tillegg til mål 13, Stoppe klimaendringene, vil partene fremheve viktigheten av mål 4, Utdanning, mål 5, Likestilling mellom kjønnene, mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål 17, Samarbeid for å nå målene som sentrale for partenes videre arbeid.Det skal legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på
tvers av statlige virksomheter, jf. HTA kap. 5.3»

(HTA 2022-2024, protokolltilførsel nr 1. Vesentlige endringer fra protokolltilførsel nr. 5, HTA 2020-2022, er uthevet)

I kommunesektoren er det grønne mindre synlig i tariffavtalene. Hovedavtalen i KS-området har siden 2010 inneholdt en formulering i formålskapittelet om at partssamarbeidet i kommunal sektor skal «fremme forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima» (HA KS, 2010-2013). I 2020 la partene til at «klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen» (HA KS, 2020-2021). Gjeldende hovedavtale for Oslo Kommune (Dok 24) er ikke endret siden 2002, og inneholder ingen punkter om klima, miljø eller bærekraft.

Spekter-området var først ute med å sette ambisjoner for bærekraftsarbeid på trykk i en tariffavtale, gjennom Hovedavtalen i Spekter-området for 2008-2011 (Bergsli, 2021). Samtlige av Spekters hovedavtaler for 2022-2025 innleder med at hovedavtalen «Skal bidra til en bærekraftig utvikling ved at tiltak i virksomheten med hensyn til klima, natur og miljø er en del av partssamarbeidet». Selve avtalen inneholder følgende punkt i § 30:

«Virksomhetens ledelse skal drøfte med de tillitsvalgte (…) tiltak i virksomheten knyttet til klima, natur og miljø for å fremme en bærekraftig utvikling».
En felles protokolltilførsel er tatt inn i Spekters hovedavtale med LO Stat (2022-2025):
«Partene vil bidra til nødvendig omstilling av samfunnet i mer klima- og miljøvennlig retning. På virksomhetsnivå bør man jevnlig drøfte virksomhetens påvirkning på ytre miljø. Slike drøftinger føres i de avtalte samarbeidsfora som er egnet for dette.» (HA Spekter-LO Stat, 2022-2025, s. 8).

Privat sektor: store næringsvise forskjeller

Hovedavtalene mellom NHO og LO og YS har i over ti år inneholdt formuleringer om at medbestemmelse skal «fremme forståelse for (…) virksomhetens påvirkning på det ytre miljø», og at partene «understreker betydningen av et anstendig og bærekraftig arbeidsliv». Sistnevnte formulering henviser til internasjonale prinsipper knyttet til FNs initiativ for bærekraftig næringsliv (UN Global Compact) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Begge disse setningene er også tatt inn i en rekke mindre hovedavtaler og overenskomster NHO inngår med forbund utenfor de store hovedorganisasjonene. Hovedavtalenes formuleringer om bærekraftig arbeidsliv og påvirkning på ytre miljø har ikke blitt videre konkretisert i nyere revisjoner av hovedavtalene. Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk industri og LO/Fellesforbundet, som er toneangivende for forhandlingene i NHO-området, nevner ikke partssamarbeid innen klima, miljø eller bærekraft.

Hovedavtaler er generelt overrepresentert når grønne formuleringer telles opp, noe som bidrar til at mange har et overordnet og lite forpliktende preg. Formuleringen fra NHOs hovedavtaler om at partssamarbeidet skal fremme forståelsen for virksomhetens miljøpåvirkning, finnes også i Virkes hovedavtale. I Finans Norges hovedavtale med Finansforbundet har partene blitt enige om en felleserklæring om at «ledelsen og ansatte gjennom medinnflytelse og samarbeid skal bidra til FNs bærekraftsmål.» (Hovedavtale NHO/Finans Norge-Finansforbundet, 2024-2027).

I enkelte deler av privat sektor har overenskomstenes oppfordring om lokalt bærekraftsarbeid blitt langt mer konkretisert i de senere oppgjørene. Dette gjelder særlig handelsnæringen.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har inngått en rekke tariffavtaler med et likelydende bilag om «samarbeid om bærekraftig utvikling av bedriften» i tariffperiodene 2020-2022 og 2022-2024. Dette bilaget er en del av landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten, lederoverenskomsten og energistasjonsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor, og er derfor tatt inn i samtlige bransjeavtaler som faller inn under disse overenskomstområdene. Det samme bilaget inngår også i enkelte tariffavtaler Virke inngår i med andre forbund: funksjonæravtalene med Negotia og Finansforbundet, og i energistasjonoverenskomsten, reiselivsavtalen og avtale for administrativt personale med Parat. Bilaget er også tatt inn i Fiskerioverenskomsten mellom båteierseksjonen og mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag (2020-2022).

Sammenlignet med avtalepunkter om klima og miljø som dukker opp i andre avtaler, er dette felles bilaget omfattende både i lengde og tema, noe som gjør at disse avtalene skiller seg ut i vårt søk i Fafos tariffarkiv. Bilaget går langt i å spesifisere partssamarbeidets rolle i å bidra til en bærekraftig utvikling. I tillegg fremsettes en konkret liste over tiltak partene kan iverksette på bedriftsnivå, og tilråder at disse bør drøftes regelmessig i «relevante og strukturerte samarbeidsfora lokalt og sentralt» (Landsoverenskomsten HK-Virke, s. 72).

Handelsoverenskomsten mellom NHO/NHO Service og Handel og LO/Handel og Kontor og YS/Negotia tok begge inn en egen bestemmelse om samarbeid om bærekraftig bedriftsutvikling i 2022. Denne forplikter partene på bedriftsnivå til å «drøfte bedriftens påvirkning på klima, miljø og samfunn minste en gang i året» (Handelsoverenskomsten NHO-HK/Negotia, 2022-2024, § 14). Paragrafen skisserer en liste over tiltak og målsetninger som kan være aktuelle for slike drøftelser, deriblant redusert og mer miljøvennlig transport, redusert energibruk, bærekraftige innkjøp og resirkulering av varer og utstyr. NHO og Handel og Kontor fremforhandlet i 2020 også en medieoverenskomst med en ny protokolltilførsel om bærekraft. Denne slår fast at partene skal samarbeide for at bedriften både skal «redusere eget miljøavtrykk samt påvirke leverandører og samarbeidspartnere til å ta mer bærekraftige valg» (Medieoverenskomsten HK- MBL, 2020-2022, § 3.2).

Ny kirkelig hovedavtale med skaperverket i fokus

Den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA inngikk i 2021 det som ble omtalt som «tidenes grønneste tariffavtale» (Einervoll Nilsen, 2021). Hovedavtalen som gjelder for kirkelige virksomheter fra og med 2022 har tatt inn følgende ordlyd i formålsparagrafen:

«Partene erkjenner at verden er i en klimakrise som krever handling på alle nivåer i samfunnet. Dette gjelder også for arbeidslivet. Partene ser det som sitt felles ansvar for å verne om skaperverket og livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse, og bidra til å nå bærekraftsmålene. Avtalen er et redskap for å (…) fremme forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima» (Hovedavtalen KA 2022-2025, § 1-1).

Videre inneholder avtalen et § 13 om hvordan partene skal arbeide for et grønt arbeidsliv:

«Partene skal på alle nivåer i partssamarbeidet jobbe for et grønt arbeidsliv i tråd med virksomhetens egne mål, nasjonale forpliktelser på bærekraftsmålene og internasjonale klimaavtaler. De lokale parter skal sammen finne løsninger og legge til rette for omstillinger som reduserer klima- og miljøavtrykket i den enkelte virksomhet. Partene bør jevnlig drøfte tiltak som bedrer virksomhetenes klimapåvirkning og vurdere konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår jf. § 9.» (Hovedavtalen KA 2022-2025, § 13).

Service- og vedlikeholdsoverenskomsten mellom NHO Service og Handel på den ene siden og både Parat, ALT og AMF på den andre, har i 2022 opprettet en ny § 10 om felles ansvar for ytre miljø, som også konkretiserer mulige klimatiltak de lokale partene kan ta i bruk for at bedriften skal bidra i det grønne skiftet:
«De lokale parter har et felles ansvar for å søke mer effektiv og bærekraftig ressursbruk, herunder reduksjon av forbruk, overgang til fornybare ressurser, økt gjenbruk og gjenvinning/gjenbruk og bruk av mindre forurensende metoder og materiell. I tråd med det grønne skiftet bør det satses mer på miljøvennlig transport.»

Konkrete tiltak i tariffavtalene

Gjennomgangen så langt viser at grønt tariffarbeid fremdeles er på et tidlig stadium. Etter tariffoppgjørene i 2020 og 2022 har flere landsdekkende tariffavtaler tatt inn formålsparagrafer, bilag eller protokolltilførsler som åpner for at bærekraftig utvikling av bedriften kan være tema i lokalt partssamarbeid, og definerer dette som et område der lokale tillitsvalgte har rett til medbestemmelse. Konkrete klima- og miljøtiltak i tariffavtaler er likevel fremdeles sjelden vare.

Hvordan kan hensyn til klima, miljø og bærekraft konkretiseres i tariffavtaler? I dette kapittelet gis en oversikt over noen av tiltaksområdene som har vært nevnt i tariffavtaler, enten i form av retningslinjer til bedriftene eller forslag til de lokale partene. Gjennom søket i tariffarkivet fant vi kun et fåtall avtaler som skisserer konkrete forslag til grønne tiltak som kan være tema for lokale partsforhandlinger.

Hvilke tiltak som kan gjennomføres på bedriftsnivå for å redusere utslipp og miljøinngrep, vil naturlig nok variere fra næring til næring og fra bedrift til bedrift. Dette kan gjøre det utfordrende å fremme konkrete bærekraftskrav i overenskomster, spesielt i overenskomster som dekker flere ulike type virksomheter. Utslippsreduksjon gjennom redusert eller mer miljøvennlig transport kan imidlertid være en type tiltak som er aktuelt for mange bedrifter, uavhengig av næring. Forskning har tidligere vist at transportbestemmelser i bedriftsvise tariffavtaler kan ha betydelig innvirkning på de ansattes reisevaner både til og fra jobb, og tjenestereiser (Gjelsvik et al., 2020). Service- og vedlikeholdsoverenskomsten 2022-2024 er et av få eksempler på avtaler som spesifiserer at miljøvennlig transport er et bærekraftstiltak de lokale partene bør satse på.

I Fafos tariffarkiv er det kun to kilder som lister opp konkrete tiltak som kan være aktuelle for drøftelser i det lokale partssamarbeidet. Den ene er det allerede omtalte bilaget om «bærekraftig utvikling av bedriften» fra 2020 som er en del av flere overenskomster mellom Virke og i hovedsak Handel og Kontor. Den andre er en bestemmelse, også med tittelen «samarbeid om bærekraftig utvikling av bedriften», i NHO Service og handels handelsoverenskomster med Handel og Kontor og Negotia. Tiltakene som foreslås for de lokale partene i disse overenskomstene er som følger:

• lokal forankring av miljø- og klimatiltak
• miljøsertifisering av bedriften
• miljøsertifisering av produkter og tjenester
• redusert energibruk
• redusert og mer miljøvennlig transport
• resirkulering av varer og utstyr/materialer
• redusert avfall, herunder matsvinn
• bærekraftige innkjøp
• opplæring av de ansatte

Oppsummering

Gjennomgangen viser at tariffbestemmelser om klima, miljø og bærekraftig utvikling å gjøre har blitt mer utbredt i norsk arbeidsliv etter oppgjørene i 2020 og 2022. Både staten, kommunal sektor og Spekter-området har utvidet hovedavtalenes ordlyd på dette området og definerer bærekraftspørsmål som en del av det lokale partssamarbeidet. Det mest håndgripelige fremstøtet i denne retningen er protokolltilførselen i hovedavtalen i staten, som skal sette ned et partssammensatt utvalg for å drøfte hvordan de lokale partene kan understøttes i dette arbeidet. Det gjenstår å se hva som blir resultatet av dette.

I privat sektor er fremskritt innen grønt tariffarbeid i stor grad drevet av at Handel og Kontor har tatt inn omfattende avtalepunkter om bærekraftig virksomhetsutvikling i overenskomster med både Virke og NHO. I tillegg går den nyeste hovedavtalen for kirkelige arbeidsgivere langt i å slå fast partenes felles ansvar i det grønne skiftet, og er alene om å slå fast at vi befinner oss i en «klimakrise». Utover disse områdene er det lite som har skjedd i de siste oppgjørene, og store deler av norsk arbeidsliv er fremdeles dekket av kollektive avtaler der klima, miljø og bærekraft ikke er tematisert. I tillegg viser gjennomgangen at flere avtaleområder i både offentlig å privat sektor som i flere år har anerkjent betydningen av partssamarbeid for det grønne skiftet, ikke har kommet videre i å konkretisere hvordan grønt partsamarbeid skal se ut.

Mer om søket i Fafos tariffarkiv

Fafo har et digitalt arkiv over norske landsdekkende tariffavtaler som oppdateres etter hvert tariffoppgjør på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arkivet dekker tilnærmet alle landsdekkende overenskomster og hovedavtaler mellom hovedorganisasjonene. Søket omfatter ikke B-delene av Spekters tariffavtaler, da disse er virksomhetsspesifikke og ikke en del av tariffarkivet.

For å danne en oversikt over i hvilken grad det grønne skiftet kommer til uttrykk i norske tariffavtaler, har vi gjennomført søk i tariffarkivet på ordene «klima», «bærekraft», «ytre miljø», «grønn» og «grønt». Å inkludere «miljø» som et søkeord gir for mange resultater knyttet til arbeidsmiljø, derfor er dette spesifisert til «ytre miljø». Vi forventer at referanser til miljø i økologisk forstand i de fleste tilfeller vil stå sammen med et av de andre søkeordene som er brukt, for eksempel «klima og miljø», og at dette derfor vil slå ut som treff. Like fullt tar vi høyde for at arkivsøket vil føre til at enkelte relevante avtalepunkter utelates.

Dette søket ga treff i 225 av 2196 dokumenter i tariffavtaler i arkivet, 1315 enkelttreff i alt. Irrelevante resultater ble sortert ut manuelt, som «frukt og grønt», «arbeidsklima», eller i situasjoner der bærekraftsbegrepet brukes i for eksempel økonomisk forstand.

Kilder

Bergsli, A. T. (2021, januar 27) Knoppskyting etter ti års spiring for grønne tariffavtaler (unio.no)
Einervoll Nilsen, R. (2021, desember 2) Kirkeansatte hevder å ha inngått tidenes «grønneste» avtale – Vårt Land (vl.no)
Fellesorganisasjonen. (2020).  Uttalelse fra landsstyret: Bli med og farg FO grønn! – FO – Din fagforening
Gjelsvik, M., Bjergene, J. O., & Kallbekken, S. (2020). Tariffavtalekrav om miljøvennlig transport. I Grønne tariffavtaler. Gyldendal.
Hauge-Eltvik, A. (2022, desember 19). Hovedavtalen i staten er oppdatert: – Styrket medbestemmelse
Hellesnes, P. (2016, oktober 20). Verne-flertall i LO. Klassekampen.
LO. (2022). Tariffpolitisk uttalelse – hovedoppgjøret 2022.
LO. (2024). Tariffpolitisk uttalelse – hovedoppgjøret 2024 | Landsorganisasjonen i Norge (lo.no)
Unio. (2022). Inntektspolitisk uttalelse.Unios inntektspolitiske uttalelse 2022  Utdanningsforbundet. (2021). Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft, 2021-2023
YS. (2024). Tariffpolitisk uttalelse – hovedoppgjøret 2024