Klima, miljø og bærekraft er fremdeles sjelden tema for kollektive avtaler i arbeidslivet. Utviklingen i 2020 peker likevel mot en større og mer konkret vilje til grønne tiltak – et drøyt tiår etter at de første frøene ble sådd i offentlig sektor.

Publisert: 27. januar 2021

Av Alf Tore Bergsli, Fafo

Tariffoppgjøret i 2020 ble som kjent preget av utsettelser og samfunnsmessig usikkerhet. Enkelte oppgjør er utsatt, eller har ikke publisert sine nye avtaler.

En fullstendig oversikt over hvor mange nye avtaler som har fått satt miljø og klima på papiret er derfor ikke mulig. At det er en viss bevegelse i 2020, er likevel åpenbart.

Oppfordring møtte koronamotstand

Tariffoppgjøret 2020 startet med at LOs representantskap i februar 2020 oppfordret forbundene til å se på hvordan tariffavtalene både kan bidra til grønn omstilling og samtidig ivareta rettferdig fordeling.

Koronakrisa satte trolig en stopper for noe av dette i enkelte oppgjør, men noen har like fullt skjerpet tonen innen miljø og klima.

Noen sentrale eksempler:

• Statens hovedtariffavtaler: Partene enige om at de må gå foran og alle virksomheter bør bidra for å stoppe klimaendringer.
• Kommunesektoren: Miljø- og klimaansvar underlagt partssamarbeidet.
• Spekter-området: Dempe fotavtrykket og nedsetting av eget utvalg.
• Handel og kontor og VIRKE, AAF + NHO: Eget miljø-/klimabilag + kompetanseløft og utvalg.
• Energibransjen: forslag til konkrete prosesser.
• Private barnehager: Klima- og miljøtiltak nå formelt del av partssamarbeidet.

Offentlig sektor: Stat, kommuner og spekterområdet skjerper tonen

Hovedtariffavtalene i staten var tidligst ute med mer detaljerte avtalepunkt innen klima- og miljøområdet, i 2009. I 2020 ble dette tatt et steg videre, da de ble reforhandlet med følgende protokolltilførsel («Nr. 5 Bærekraft og miljø») både i avtalen med Akademikerne og LO Stat, Unio og YS Stat:

«Partene i staten er enige om at dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, må staten gå foran, og alle statlige virksomheter må bidra. Partene ønsker videre å bidra til regjeringens handlingsplan for bærekraftsmålene.

(…) Tiltak som fremmer [bestemte bærekraftsmål, inkludert «Stoppe klimaendringene»] inngår som en del av partssamarbeidet, fra sentralt nivå og ned til den enkelte virksomhet.

De lokale partene må finne løsninger for å redusere miljøavtrykket i den enkelte virksomhet. Det er viktig at det legges til rette for omstilling som sikrer innovasjon og klimavennlige løsninger og ivaretakelse av natur. I tariffperioden skal det legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter, jf.HTA kap. 5.3.»

Også i kommunal sektor, den såkalte KS-avtalen, ble den tidligere henvisningen til «forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima» utvidet ved å understreke partssamarbeidet aktive rolle i avtalens formålsbeskrivelse:

«Formålet med endringen er å synliggjøre at så vel lokale som sentrale parter har et ansvar for å fremme klima- og miljøtiltak. Hvordan dette skal gjøres må drøftes mellom de lokale parter. For eksempel vil omstillinger og endringer som kommunen/fylkeskommunen/-bedriften planlegger/gjør lokalt i et bærekraftperspektiv, kunne være et drøftingstema mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.»

Spekter-hovedavtalen (fristilte offentlige virksomheter) var den første til å sette formuleringen «bærekraftig utvikling av virksomhetene» på tariff-trykk i 2008. I 2020 er det i de respektive tariffavtalene med LO Stat, YS, SAN og Akademikerne, nedfelt et nytt lengre punkt om bærekraft og miljø.

Det legges vekt på betydningen av en overordnet diskusjon om tematikken, med henvisning til FNs bærekraftsmål, samt konkrete grep for å dempe fotavtrykket til virksomhetene.

De nedsetter også et eget partssammensatt utvalg for å lage en veileder.

Privat sektor: Stille i industrien, akselerasjon i handelsnæringen

Vår forsøksvise oversikt over den mer uoversiktlige privat sektoren vil trolig være mangelfull. Klart er det likevel at «frontfaget» for norske tariffoppgjør – verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet – ikke har avtalt noe direkte miljø-/klimarelatert i sin nye avtale, gjeldende fra 2020 til 2022.

I handelsnæringen er det like fullt giret opp. Handel og Kontor har siden landsmøtet i 2016 hatt mandat til en skjerpet klimakamp med tariffavtalene som våpen.

I 2020 har de blitt enige med Virke (eksempelvis landsoverenskomsten og kontoroverenskomsten) og AAF i få nye klima-/miljøkrav inn, i form av egne bilag. Avtalene presenterer en fyldig beskrivelse under tittelen «Samarbeid om bærekraftig utvikling av bedriften»:

«Gjennom dialog bør man i fellesskap sette mål og finne tiltak tilpasset den enkelte bedrifts ulike forutsetninger og påvirkningsmulighet. Dette bør være konkrete mål om å redusere bedriftens miljø- og klimapåvirkning, og tiltak som bidrar til å nå disse målene (…)»

Bilaget lister som eksempler opp miljøsertifisering av produkter og tjenester, redusert energibruk, redusert og mer miljøvennlig transport, resirkulering av varer og utstyr/materialer, redusert avfall, herunder matsvinn, bærekraftige innkjøp og opplæring av de ansatte.

Bedriftene bør også bestrebe seg mot å ta opp:

«… temaet bærekraft i relevante og strukturerte samarbeidsfora lokalt og sentralt. Tiltakene, konsekvensene av tiltakene og andre forhold som har betydning for bedriftens utvikling i bærekraftig retning bør drøftes regelmessig. Det bør vurderes å utpeke representanter blant partene som har særskilt ansvar for oppfølging av tiltakene.»

Handel og kontors handelsoverenskomst med NHO viser på sin side til behov for økt kompetanse blant arbeidstakerne innen blant annet «klima og miljø» og et «karbonnøytralt samfunn og sirkulærøkonomi».

Ifølge protokollen for 2020-oppgjøret, forplikter partene seg til å «bidra til økt fokus på temaet og gjøre den enkelte bedrift bedre i stand til å redusere eget klimaavtrykk, samt påvirke leverandører og samarbeidspartnere til å ta bærekraftige valg.»

«For å oppnå dette skal HK i Norge og NHO Service og Handel iverksette et utvalgsarbeid. Partene nedsetter en arbeidsgruppe som skal ledes av HK i Norge og NHO Service og Handel.
(…)
Arbeidsgruppen bør vurdere hvordan man i fellesskap kan stimulere til bærekraftig utvikling gjennom partssamarbeid [og] evaluere arbeidet og anbefale videre oppfølging i en rapport.»

Energibransjen: Konkretiserte tema

8. oktober ble Samfunnsbedriftene enige med NITO, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det Norske Maskinistforbund om en ny Energiavtale II.

Som vedlegg til protokollen, kommer det her fram at «partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen» og at:

«Det bør derfor etableres prosesser mellom partene lokalt, for jevnlig å kunne drøfte miljøtiltak som bedrer bedriftens klimapåvirkning.»

Protokollen går likevel et skritt lengre ved å henvise til hvilke konkrete tema dette kan være: transportordninger i bedriften, ulike arbeidsrutiner, avfallshåndtering, energibruk, reise til og fra jobb, hjemmekontorløsninger, bærekraftig innkjøp og opplæring av de ansatte.

Et annet eksempel fra privat sektor er at trioen Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta i avtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ble enige om at klima- og miljøtiltak er en del av partssamarbeidet.

På programmet om ikke i avtaler

Selv om dette ikke nødvendigvis manifesterer seg i hovedavtaler eller tariffavtaler, har noen organisasjoner stemt fram programerklæringer og lignende som omhandler klima- og miljømessige målsettinger eller tiltak.

Så sent som 9. desember 2020 vedtok FOs landsstyremøte følgende uttalelse, som en videreføring av at de har utarbeidet en egen klima- og miljøstrategi i organisasjonen, der de etterlyste grønne tariffkrav fra sine medlemmer:

«FO skal bidra med å bli en tydelig klima- og miljøpolitisk stemme. Vi skal redusere klimaavtrykket av vår aktivitet og vi skal sørge for å løfte den helse- og sosialfaglige dimensjonen i klima og miljøpolitikken. Vi skal utvikle grønne tariffpolitiske krav som bidrar til å redusere klima- og miljøbelastningene, og vi skal bli en tydelig grønn stemme i LO.»

Et par eldre eksempler er Norsk Journalistlag vedtok i mars 2019 et nytt punkt i programmet: «NJ erkjenner klimautfordringene, og skal aktivt tenke grønt i sitt arbeid», mens det lokalt i Utdanningsforbundet i 2019 skal ha vært en rekke lokale initiativ for å sette tematikken høyere på dagsordenen. De har også laget en handlingsplan for klima og bærekraftig utvikling for 2020.

Fagforbundet har et utfyllende programpunkt på dette området. Deres fagforening for teologer og prester, teoLOgene, har også jobbet spesifikt med tematikken.

2008–2019: 61 avtaler med miljø- eller klimapunkt

Fafos eget tariffarkiv samler landets hovedavtaler og tariffavtaler, også de eldre utgavene som har blitt erstattet etter reforhandlinger. Arkivet er ikke komplett, men trolig den beste oversikten over landets kollektive avtaler i nyere tid.

For 2020 er det ennå få tariffavtaler som har blitt innlemmet i arkivet. Koronakrisa utsatte mange oppgjør og etterfølgende ferdigstilling av dokumentene.

Fram til disse kommer på plass, tilsier et søk i arkivets rundt 1400 avtaler at ordene klima, miljø og bærekraft er brukt 102 ganger i 61 individuelle avtaler forut for 2020.

I tillegg kommer hovedavtalene i staten som på dette området har blitt videreført en rekke ganger.

I omtaler i medier tilgjengelig i mediearkivet Retriever, framstår interessen for tematikken å være økende. Søk etter artikler som inneholder både «tariffavtale» og «klima» riktignok sikter grovt, har antallet omtaler mer enn doblet seg fra 2016 til 2020, og mer enn firedoblet seg siden 2010.

Tilbakeblikk: Statlig startskudd

Det første taktskiftet for miljø og klima i tariff-sammenheng inntraff i perioden 2008–2010. Da kom relevante formuleringer inn i en rekke av våre viktigste hovedavtaler.

Spekters hovedavtale, med virkning fra 2008, var trolig formelt sett først ute ved å få inn en oppfordring til «bærekraftig utvikling av virksomhetene».

Mer kjøtt på beinet var det likevel i hovedavtalen i staten som ble avtalt med virkning fra 1. februar 2009. Endringene innebar flere tekster som introduserte klima og bærekraft som tema for partssamarbeid. Under avtalens første paragraf, «Formål og intensjoner», ble «Miljø og klima» lagt inn som et eget punkt (11):

«Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling.»

Dette skal ifølge samme avtale også være et ansvar for lederne å involvere motparten på dette området:

«De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de tilsattes arbeidssituasjon, herunder også spørsmål knyttet til miljø og klima.»

Avtalen ga også ledere plikt og tillitsvalgte rett til drøftinger om:

«virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima» (§ 12 d.)

«Forståelse og innsikt»

I privat sektor ble også noen spirer plantet i 2009, da flere hovedavtaler skulle reforhandles, riktignok med virkning først fra 2010.

Mest sentral er den toneangivende avtalen mellom NHO og LO – samt NHOs tilsvarende avtale med YS. Her kom det inn to relevante punkt:

Først under kapittel IX, «Informasjon, samarbeid og medbestemmelse», andre paragraf om «organisering og gjennomføring»:

«Det er viktig å fremme forståelse for og innsikt i bedriftens økonomi og virksomhetens påvirkning på det ytre miljø.»

Søket i tariffarkivet viser at det i hovedsak hovedavtalene som har bragt klima, miljø og bærekraft inn i partssamarbeidet. Disse avtalene er i sin natur mer generelt anlagt. De konkrete overenskomstene – tariffavtalene – som har noe om disse stikkordene har for det aller meste kopiert punktene som hovedavtalene allerede har bragt inn.

Dette gjelder særlig dette punktet, som har figurert blant annet i avtaler for maskinentreprenører, journalister og enkelte overenskomster for offshore-orienterte yrkesgrupper der Norges Rederiforbund var part.

Totalt 32 avtaler har brukt den ovennevnte formuleringen, ifølge søket vårt.

«Bærekraft» etter OECD- og FN-mål

Det andre punktet som entret LO og NHOs hovedavtale i 2010 var en ny delparagraf under «konsernbestemmelser» med tittelen «bærekraftig arbeidsliv». Partene understreker her:

«… betydningen av et anstendig og bærekraftig arbeidsliv. Partene viser i denne forbindelse til de prinsipper OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs Global Compact bygger på. Aktuelle bedrifter oppfordres til å legge slike prinsipper til grunn for sin virksomhet hjemme og ute.»

Både OECDs og FNs retningslinjer er sammensatte av en rekke tema, men inkluderer også ulike krav om miljøvern og miljø- og klimamessig bærekraft.

Denne siste formuleringen går igjen i 17 av treffene i Fafos tariffarkiv. Norges Rederiforbund var også her tidlig på banen, og inngikk flere avtaler med lignende formulering fra 2012.

Søket i tariffarkivet viser at det i hovedsak hovedavtalene som har bragt klima, miljø og bærekraft inn i partssamarbeidet. Disse avtalene er i sin natur mer generelt anlagt. De konkrete overenskomstene – tariffavtalene – har for det meste kopiert eller lagt seg tett opp mot teksten fra hovedavtalene.

Miljø eller klima, virksomhetens eller alles bærekraft?

Begrepsbruk har vært et eget kapittel innen samfunnets forståelse og omtale av klimakrisa. Svart på hvitt vil da også enkelte formuleringer i de kollektive avtalene framstå flertydige, dersom de står uten henvisninger til konkrete planverk eller målsettinger.

Ett eksempel er «bærekraft», som både kan forstås økonomisk og klimamessig om de ikke er koblet til eksempelvis FNs bærekraftsmål. Avtaler i finansbransjen og Spekter-området (14 benevnelser i like mange avtaler) har henholdsvis knesatt det noe mer ulne målet om «bærekraftig finansnæring» eller «bærekraftig utvikling av virksomhetene».

«Ytre miljø» kan også tolkes noe ulikt – om det er ment som lokal forurensing eller mer globale spørsmål om klimagasser, naturmangfold og så videre.

«Klima» er da heller ikke et begrep som er særlig utbredt i avtalene, om man ser bort fra HMS-punkt rettet mot betydningen «inneklima». De tidligste og langt på vei eneste unntakene står offentlig sektor for. Først ved den nevnte hovedavtalen i staten fra 2009, men også hovedavtalen i kommunal sektor – KS-avtalen – skilte seg ut i 2010 ved å bygge ut den nevnte formuleringen om «ytre miljø» med konkret benevnelse av klima:

«Partene understreker viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima.»

Den samme formuleringen ble videreført i etterfølgende KS-avtaler (2013–2016, 2017–2020) og inkludert også i hovedavtalen til Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) i 2014.

Mindre konkretisert i tariffavtalene

Begrepsbruken er én ting, omfang og vilje noe annet.

De aller fleste formuleringene fra perioden 2010–2019 bærer preg av appell og er lite konkrete eller bindende. Det gir i enkelte tilfeller tillitsvalgte og ledere et rom for dialog og drøfting om klima og miljø, men antyder ingen konsekvenser eller retningslinjer om man ikke «er bærekraftig» eller at man står for skadevirkninger på det «ytre miljø».

Ett unntak er hovedtariffavtalen for energiselskaper inngått med KS Bedrift og EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, og Parat for 2016–2018.

De avtalte at:

«Partene nedsetter et utvalg for å lage en veileder om ‹Energiverkenes utvikling og samfunnsansvar› som de lokale partene kan bruke for å forsterke oppmerksomheten rundt temaene lokalt. Veilederen skal ha fokus på områder som kan være egnet for at partene lokalt kan utforme og sette i verk tiltak for økt produktivitet og for å bidra til å bedre klimautviklingen.»

Vendingen i 2020 der flere nedsetter partssammensatte utvalg og utvikler veiledere og mer konkrete retningslinjer er dermed tegn på at vi beveger oss inn i en ny fase.

Om søket i Fafos tariffarkiv:

Vi har søkt etter bruk av ordstammene *klima*, *bærekraft*, «ytre miljø» og grøn*, og tatt utgangspunkt i alle avtaler som inneholder minst én forekomst. Miljø gir for mange utilsiktede treff (arbeidsmiljø) og ble utelatt. Her kan noen formuleringer ha gått tapt. Ikke-relevante treff blant resultatene ble så manuelt fjernet (samtaleklima, Grønland, økonomisk bærekraft osv.).