Fagdirektør Anine Kierulf. Foto: Kjetil Ree / wikimedia.org.

– Det er gjennomgående at folk overholder lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver altfor mye. Det går på bekostning av ytringsfriheten. Det understreket Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sitt innlegg på Unios verneombudskonferanse høsten 2018.

Publisert: 25. februar 2019

Hun dro opp de lange linjene i idé- og filosofihistorien for å forklare hvorfor ytringsfriheten er så viktig.

– Ytringsfrihet er viktig for å kunne danne seg selv og virke som samfunnsborger. Av hensyn til det kollektive gode er det viktig at alle idéer brytes i åpenhet. Tanken er at de gode idéene da blir stående. Vi har alle ansvar for at idéer kommer fram, sa hun.

Det vanskelige med ytringsfrihet er at alle ytringer kan tolkes. Kierulf ga eksempelet med en marsboer som kommer til et område av jorden hvor noe står i brann, og folk roper «brann!» Så drar marsboeren til Bergen, og kommer til et område der folk roper «Brann!» rundt en grønn gressplen hvor noen løper etter en ball.

– En ytring kan bety forskjellige ting avhengig av kontekst, sa Kierulf.

I paragraf 100 i Grunnloven slås det fast at ytringsfriheten er viktig av tre grunner: hensynet til personlig frihet, sannhetssøken og demokrati.

– Den kollektive begrunnelsen er den viktigste. Vi beskytter ytringsfriheten av hensyn til oss alle. Særlig derfor er det så viktig at offentlige ansatte tør og vil ytre seg. De er fagfolk, og har dermed en særlig faglig innsikt og erfaring som vi alle trenger å vite noe om. Vi er helt avhengige av at offentlige ansatte ytrer seg. Dessverre ytrer de seg for lite, sa hun.

Kierulf viste blant annet til en Fafo-rapport som viste at 50 prosent av kommunene hadde strenge regler for hvem som kunne ytre seg offentlig.

– Ansatte i det offentlige føler seg kontrollert i betraktelig grad. Det er formålstjenlig at offentlige ansatte sier fra, fordi samfunnet er tjent med å vite det de vet. Du har full anledning til å ytre deg selv om du jobber i det offentlige. Du ytrer deg som menneske og som borger i samfunnet selv om du jobber i det offentlige, sa hun.

At det offentlige har begynt å drive med merkevarebygging, er en betydelig utfordring.

– Enhver ytring kan jo lage ripe i lakken for merkevaren. En blir pålagt å kun framsnakke merkevaren, sa hun.

Hun rådet ansatte til å kritisere det som ikke fungerer, og framsnakke resten.

Kierulf understreket at Grunnloven, der ytringsfriheten er hjemlet, står over alle andre lover. Men lojalitetsplikten – som ikke er lovfestet – anses også for å være gjeldende rett.

– Lojalitetsplikten handler om å overholde arbeidsgivers ønsker. Lojalitetsplikten brytes når du påviselig skader arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Men mange tror at lojalitetsplikten går mye lengre enn den egentlig gjør, sa hun.

Varsling er en litt annen problematikk, og her følger en varslingsinstituttet.

– Utfordringen er ofte at tolkningen av varslingsinstituttet virker begrensende. Hva som er «kritikkverdige forhold» og hva som er «forsvarlig» kan tolkes på flere måter, og da ender det ofte opp med at man blir usikker og ikke varsler, sa hun.

Hun understreket til slutt at den ytringsfriheten vi har korresponderer med et ytringsansvar:

– Du har ansvar for at offentligheten fungerer. Dette kan vi bare gjøre sammen, hele tiden. Begrensninger i ytringsfriheten får negative konsekvenser for den enkelte, for arbeidsmiljøet og for samfunnet, avsluttet Anine Kierulf.