Regjeringen treffer på flere viktige områder i helsebudsjettet for 2027. Men pengene står ikke i stil med ambisjonene. Kommunene, sykehusene og de ansatte trenger et langt kraftigere løft.
Unio er positiv til oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040, økte midler til psykisk helse, vaksinering av spedbarn mot RS-virus og mer forskning på kvinnehelse.
Dette er viktige grep.
Men foreløpig framstår budsjettet som for svakt til å møte utfordringene i tjenestene. Økningen til sykehusene går i hovedsak til å dekke at vi blir flere og eldre. I kommunene er handlingsrommet fortsatt for lite, samtidig som behovene vokser og mangelen på kvalifisert personell blir større.
Hvordan kan vi dempe presset fremover?
– Finansminister Jens Stoltenberg sier at vi ikke kan ta for gitt at helsebudsjettene skal økes mer enn det som trengs for å dekke demografien. Spørsmålet er da hvordan vi skal klare den omstillingen som må til for å dempe presset på helsetjenestene framover? Å ta høyde for at vi blir flere og eldre, er ikke et løft. Det er å stå på stedet hvil, sier Unio-nestleder Cecilie Woll Johansen.
Unio mener særlig kommuneøkonomien, sykehusenes reelle handlingsrom, forebygging og rehabilitering må styrkes i den videre budsjettbehandlingen.
Mobilisere og rekruttere kompetanse
Opptrappingen innen psykisk helse og rus må gå raskere. Satsingen på helsepersonell må gi reelle og flere, frie midler til å beholde, mobilisere og rekruttere kompetanse.
– Vi må investere i dag for å sikre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene i morgen. Uten disponible midler til forebygging, kompetanse, bemanning og nye arbeidsformer skyver vi bare utfordringene foran oss. Da vil regningen bli større. Stortinget må forsterke helse-budsjettet på flere, viktige områder, sier Unio-nestleder Cecilie Woll Johansen.