Norsk økonomi er på vei inn i en mer normal situasjon, men knapphet på kvalifisert arbeidskraft og presset kommuneøkonomi gjør det stadig vanskeligere å opprettholde gode velferdstjenester.
I et nytt notat Foran statsbudsjettet for 2027 ber Unio regjeringen prioritere utdanning, kompetanse, kommuneøkonomi og rekruttering til samfunnskritiske yrker.
Mens den økonomiske situasjonen er relativt stabil, vokser en mer grunnleggende utfordring fram: mangel på kvalifisert arbeidskraft. Unio mener statsbudsjettet for 2027 må ta de første grepene for å møte kompetansebehovene som vil prege norsk økonomi og velferdstjenestene i tiårene framover. Det er hovedbudskapet i Unios vurderinger foran statsbudsjettet for 2027.
Mangel på kvalifisert arbeidskraft
Unio viser til at mangel på kvalifisert arbeidskraft og en presset kommuneøkonomi gjør det vanskelig å opprettholde og utvikle velferdstjenestene.
– Den største utfordringen framover er ikke mangel på penger, men mangel på folk med riktig kompetanse. Derfor må statsbudsjettet brukes til å styrke utdanning, rekruttering og kompetansebygging i samfunnskritiske tjenester, sier Unios sjeføkonom, Marit Linnea Gjelsvik.
I notatet pekes det på at regjeringen må prioritere tiltak som gjør det mulig å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft innen helse, utdanning, forskning, politi og andre viktige velferds- og beredskapsfunksjoner.
Advarer mot for stram kommuneøkonomi
Kommunene går inn i 2027 med begrenset økonomisk handlingsrom. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter økes med minst fire milliarder kroner utover det som trengs for å dekke demografikostnadene i 2027. Målet er å sikre forsvarlig bemanning og gi kommunene mulighet til å investere for å møte økende behov innen blant annet helse og omsorg.
– Uten en sterkere kommuneøkonomi blir det vanskelig å sikre innbyggerne de tjenestene de trenger, og samtidig tenke framover. Når behovene øker, må også kapasiteten følge etter, mener Gjelsvik.
Vil investere i kompetanse
Notatet peker også på behovet for økt utdanningskapasitet i samfunnskritiske yrker og bedre tilgang til etter- og videreutdanning.
Blant kravene er satsing på forskning og høyere utdanning, egne ordninger for videreutdanning i små og spesialiserte fagmiljøer og tiltak som reduserer økonomiske barrierer for utdanning.
Unio ber dessuten regjeringen stanse forslaget om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene og å følge opp Helsepersonellplan 2040 med konkrete, finansierte tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell.
Ber regjeringen stake ut en ny kurs
Ifølge Unio vil ikke ett statsbudsjett alene løse de langsiktige utfordringene i Norge. Men organisasjonen mener budsjettet for 2027 vil være viktig for å sette retningen.
– Jo lenger vi venter med å investere i kompetanse og bemanning, desto større blir kostnadene. Det tar tid å vri kompetansen gjennom utdanningssystemet. Nå må regjeringen ta de første konkrete stegene for å møte arbeidskraftbehovene der de er størst, sier Gjelsvik.