I denne valgkampen hører vi stadig påstander om at økte offentlige utgifter er et tegn på sløsing, og at det må kuttes for å gi rom for skattelettelser. Men virkeligheten er mer nyansert.
Det skriver Unios leder Steffen Handal i Dagsavisen i dag
– Ja, utgiftene har vokst over tid. Ja, antall ansatte i offentlig sektor har økt. Men andelen av de sysselsatte som jobber i offentlig sektor har vært bemerkelsesverdig stabil siden 1990-tallet – noe som betyr at antall offentlig ansatte har økt i takt med den samlede sysselsettingen i samfunnet, skriver Handal i Dagsavisen.
Forventer mer velferd
Vi forventer bedre helsetjenester, mer kunnskap i skolen, trygghet i alderdommen og et sikkerhetsnett når livet butter imot. Dette er ikke sløsing – det er en naturlig konsekvens av økonomisk og sosial utvikling.
– En lærer bruker omtrent like lang tid på å undervise en klasse i dag som for femti år siden, og en sykepleier kan ikke skynde seg gjennom en pleiesituasjon uten å svekke kvaliteten. Når lønnsnivået i samfunnet stiger, må også lønningene i disse yrkene stige – og dermed øker kostnadene, skriver Unio-lederen i Dagsavisen.
Flere eldre
Det betyr ikke at ressursene sløses bort, men at vi prioriterer tjenester som betyr mye for livskvalitet og trygghet. I tillegg står vi foran en demografisk utvikling med flere eldre. Det vil bety økte utgifter til helse og omsorg. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke mer penger, men hvordan vi organiserer og fordeler byrdene på en rettferdig måte.
– Alternativet til et sterkt offentlig velferdstilbud er ikke «mindre sløsing», men mer privatisering. Hvis staten trekker seg tilbake, vil folk likevel etterspørre helsehjelp, omsorg og utdanning. Da vil det være lommeboken som avgjør kvaliteten på tjenestene, skriver Handal.
Mer fellesskap og mindre ulikhet
Vi risikerer et A-lag og et B-lag, der de med best råd kjøper seg foran i køen, mens andre blir stående igjen. Det er et system som vil svekke fellesskapet og øke ulikhetene.Det er heller ikke slik at privatisering nødvendigvis gir mer effektiv ressursbruk. Mange velferdstjenester er bedre egnet til å organiseres i fellesskap. Når vi kjøper tjenester samlet og fordeler dem gjennom offentlige systemer, oppnår vi stordriftsfordeler, lavere administrasjonskostnader og mer likebehandling.
Effektivisere og modernisere
Det betyr ikke at vi skal være blinde for forbedringsmuligheter. Ny teknologi – inkludert kunstig intelligens – kan bidra til å effektivisere oppgaver, frigjøre tid og gi bedre tjenester.
– Men selv med effektivisering vil det være en underliggende vekst i behov og utgifter, nettopp fordi vi prioriterer velferd i et moderne samfunn, Så neste gang noen kaller økte offentlige utgifter for «sløsing», bør vi stille spørsmålet: Er det sløsing å investere i barns utdanning? Er det sløsing å sørge for verdig omsorg til våre eldre? Eller er det snarere selve kjernen i et rettferdig samfunn? spør Handal i Dagsavisen.