Industriarbeiderne i LO bestemmer lønnsveksten for arbeidstakere flest. Er det derfor vi mangler sykepleiere og lærere? spør Morgenbladet i en artikkel i dag (bak betalingsmur)
Både Unio og professor i samfunnsøkonomi, Klaus Mohn, har over tid tatt til orde for en mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen og at lønn må brukes som et virkemiddel for å rekruttere og beholde arbeidskraft i offentlig sektor.
– Det er ganske meningsløst å ikke kunne bruke lønn som et virkemiddel for å gjøre yrkene mer attraktive, sier Klaus Mohn, professor i samfunnsøkonom og rektor ved Universitet i Stavanger til Morgenbladet.
Han er en av flere økonomer som har advart om at frontfagsmodellen kan gjøre stat og kommuner ute av stand til å skaffe den kvalifiserte arbeidskraften den trenger i fremtiden.
Knapphet på arbeidskraft
Det klassiske argumentet for å gi eksportindustrien forrang i lønnsforhandlingene, er at den er viktig for hele samfunnet fordi den gir både utenlandsk valuta og skatteinntekter. Men, sier Mohn, med et oljefond som gir staten 5–600 milliarder kroner i året i valutainntekter, er ikke lenger skatt og eksportinntekter den viktigste begrensningen for velstand og velferd.
– Den knappe faktoren nå er arbeidskraft, sier Mohn til Morgenbladet.
Han mener løsningen er å gjøre frontfagsmodellen mer fleksibel: Det må bli mulig med engangslønnsløft eller en opptrappingsplan for de gruppene i offentlig sektor der mangelen på nok og kvalifisert arbeidskraft er mest prekær.
LO uenig – vil hindre allokering av arbeidskraft
– Logikken brister på mange plan, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, om Mohns resonnement.
Han tror det ikke er høyere lønnsvekst som må til for å sikre rekruttering til sykepleier- og læreryrkene. LO-økonomen sier den norske modellen for lønnsforhandlinger nettopp er bygget på prinsippet om at man skal hindre lønnskonkurranse. Det skaper nemlig lønns- og prisspiraler, uten å gi flere arbeidsplasser.
– Prinsipielt handler den nordiske modellen om å hindre at du bruker lønn for å allokere arbeidskraft. For da får du et arbeidsmarked med større forskjeller, der de med høy forhandlingsmakt vil kare til seg mer, og de med lav forhandlingsmakt får mindre, sier Bjørnstad.
Han har liten tro på at offentlig ansatte ville klart å forhandle seg til høyere lønn enn i dag hvis de ikke lot frontfaget sette rammen. Mange ville tvert imot stilt veldig svakt fordi kommunene nær sagt er den eneste kjøperen av arbeidskraften deres.
Bidrar til å sementere lønnsforskjeller
Unio er paraplyorganisasjon for Sykepleierforbundet, Politiets Fellesforbund, Utdanningsforbundet og flere andre grupper med høyere utdanning. Ifølge Unios beregninger tjener offentlig ansatte med høyere utdanning 130 000–300 000 kroner mindre enn tilsvarende grupper i industrien. «Fordi frontfagsmodellen omhandler lønnsvekst, ikke lønnsnivåer, bidrar den til å sementere lønnsforskjeller mellom ulike grupper. Dermed gjør frontfagsmodellen det svært vanskelig å utligne urimelige lønnsforskjeller», skriver Unio.
– Men kan dere ikke bare streike dere til høyere lønn uavhengig av hva Fellesforbundet og Norsk Industri er blitt enige om? spør Morgenbladet.
– Jeg har stått i den lengste streiken i offentlig sektor. Den endte i tvungen lønnsnemnd, svarer Unio-leder Steffen Handal til Morgenbladet.
LO og NHO verner om makten sin
Det innebar at lærernes lønnsvekst ble avgjort av Rikslønnsnemnda. De gjorde som god skikk er i norsk arbeidsliv, og tok utgangspunkt i lønnsveksten for, ja, nettopp: frontfaget.
– Resultatet for frontfaget legger føringer på Rikslønnsnemnda, der LO og NHO sitter og verner om makten sin. Dette er en situasjon som er ganske klam, sier Unios forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby, til Morgenbladet.
Lønnsløft i offentlig sektor
Men heller ikke Unio vil nekte industriarbeiderne å forhandle først. Unios beskjedne drøm, forklarer Handal, er at den lønnsveksten frontfaget blir enige om, ikke skal hindre et lønnsløft for de gruppene i offentlig sektor der rekruttering og arbeidskraftmangel er mest akutt.
– Men hvis sykepleiere og lærere får sitt løft, hva hindrer da mindre folkekjære utdanningsgrupper – som professorer og byråkrater – i å kreve lønnsøkning i neste omgang?
– Vi sier ikke at dette er noe som bør gjøres i enhver sammenheng, men for å løse arbeidskraftutfordringer når de er reelle. Du kan ringe KS (norske kommuners arbeidsgiverorganisasjon, red. anm.) og spørre om mangelen på sykepleiere er reell, sier Handal, før forhandlingssjefen overtar:
– Vi er for koordinert lønnsdannelse. Men hvis frontfagsmodellen er til hinder for å allokere arbeidskraften, fungerer den ikke. Og den har ikke fungert siden 2015, sier Rønning- Aaby til Morgenbladet.