Ingen grunn til å vente med å styrke kommuneøkonomien

Unio mener at regjeringen ikke må vente til neste år med å styrke kommuneøkonomien. Kommunenes økonomi må styrkes også i 2024. Det går fram av Unios kommentarer til Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen som er sendt til Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget.

Regjeringen foreslår å øke kommunenes frie inntekter i 2025 med 2,5 milliarder kroner etter kompensasjon for demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader, mv. Unio mener det er en riktig og nødvendig prioritering av regjeringen.

Mange kommuner har en svært presset økonomi. De siste regnskapstallene viser at andelen kommuner som gikk med underskudd økte markant i fjor, fra om lag 20 prosent i 2022 til hele 45 prosent i 2023. Samlet underskudd i disse kommunene var på 4,7 milliarder kroner.

Stramme budsjetter og knapphet på kapasitet og kompetanse kan gi kutt i kommunale helse- og omsorgstjenester, i skoler og barnehager, og i andre velferdstjenester. Unios tillitsvalgte melder om et sterkt press på kommunale tjenester og blant annet økende grad av kutt i bevilgningene til barnehage og skole.

Unio har lenge påpekt at det er behov for å styrke kommunene. Økningen det legges opp til i 2025 er på linje med behovet Unio tidligere har spilt inn til regjeringen.

– Det er positivt at også regjeringen nå har innsett at kommunene må styrkes. Men det er ingen grunn til å vente til 2025 – pengene bør komme allerede i år, sier Fredrik Haugen, sjeføkonom i Unio.

Alvorlig situasjon i høyere utdanning

Unio er kritisk til at regjeringen ikke tar den den alvorlige økonomiske situasjonen innenfor høyere utdanning på alvor. Kuttene i UH-sektoren begynner for alvor å sette spor. Studietilbud legges ned, vitenskapelig ansatte får redusert forskningstid og fagmiljøer forringes. Institusjonene står i krevende omstillingsprosesser, varsler om ansettelsesstopp og nedbemanning. Dette rammer arbeidsvilkår, studiekvalitet og muligheten til å gi forskningsbasert utdanning.

– Unio mener UH-sektoren må sikres tilstrekkelig, forutsigbar og langsiktig finansiering, og den må få en betydelig tilleggsbevilgning i 2024, uttaler Haugen.

Positivt med mer til sykehusene og politiet

Det er bra at regjeringen foreslår å styrke sykehusene med 2 milliarder kroner og politiet med 1,9 milliarder kroner.

Midlene til sykehusene skal blant annet gå til å øke kapasiteten og korte ned ventelistene. Unio mener det trengs varige løft for å beholde og rekruttere helsepersonell.

– Den kraftige veksten vi har sett i behandlingsforsikringer de siste årene viser at tillitten til det offentlige helsevesenet er svekket. Stadig lengre ventelister er nok en del av grunnen. Skal tilliten gjenopprettes må helsevesenet settes i stand til å ta ned ventelistene, sier Unios sjeføkonom.

Unio er tilfreds med at politiets virkelighetsbeskrivelse har blitt lyttet til og nå synes å bli forstått.

– Forslaget i RNB er en god start, og forhåpentligvis er dette slutten på den negative utviklingen i politiet de siste årene. Unio har nå en klar forventning om at dette fører til at ferdigutdannede politifolk kommer i jobb, sier Fredrik Haugen.

Les Unio-notat 2/24: Unios innspill til regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2024 og Kommuneproposisjonen 2025