Bedre vilkår for Navs tegnspråktolker

Navs tolketjeneste for døve, hørselshemmede og døvblinde utfører et svært viktig, lovpålagt samfunnsoppdrag. Folketrygdloven gir tegnspråklige og personer med store hørselsutfordringer en personlig rett til tolk. Denne retten følger av FNs menneskerettskonvensjon, og skal sikres gjennom den offentlige tolketjenesten, slik at tegnspråklige og hørselshemmede kan delta i samfunnet og i demokratiet, være sosialt aktive og engasjere seg politisk.

– Med tanke på hvor viktig denne offentlige velferdstjenesten er for den enkelte og for vårt samfunn, er det bekymringsfullt at Navs tegnspråktolker mistrives og slutter i yrket, sier Unio-lder Ragnhild Lied.

93 prosent misfornøyde med lønns- og arbeidsvilkår

En spørreundersøkelse gjennomført av Tolkene i Akademikerforbundet i 2022 viste at 93 prosent av tolkene var misfornøyde med lønns- og arbeidsvilkårene, og tre av fire hadde vurdert å slutte eller har sluttet på grunn av dette. Og når Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i dag lanserer rapporten Undersøkelse av kapasitet og tilgjengelighet hos tolker i Nasjonalt tolkeregister 2023, viser den akkurat det samme.


Foto: © Kerstin Mertens / Samfoto

IMDis rapport har fått tittelen ”Elsker selve jobben som tolk, men …”, og gjennomgår resultatene fra en spørreundersøkelse IMDi utførte blant tolker i 2023. Generelt gir tolkene uttrykk for at de er svært glad i profesjonen sin, men at rammene for utførelsen av yrket er utfordrende. Det bekymringsfulle er at tegnspråktolkene som jobber for Nav oppgir lavere tilfredshet og mer misnøye med både organisatoriske løsninger og lønns- og arbeidsbetingelser enn andre tolker. IMDi mener også at det er et større gjennomtrekk av tegnspråktolker enn tolker på andre språk, siden den gjennomsnittlige erfaringen blant tegnspråktolkene er lavere enn man skulle forvente ut fra at tolkebehovet innen norsk tegnspråk har vært stabilt lenge.

– Mye av årsaken til den lavere tilfredsheten, misnøyen og gjennomtrekket ligger åpenbart i tegnspråktolkenes lønns- og arbeidsbetingelser.
Siden Navs tolketjeneste har en altfor lav grunnbemanning, leveres over 70 prosent av tolketimene av frilanstolker. Frilanstolkene lønnes etter en fast honorarsats som settes over statsbudsjettet. Per i dag er denne på 229 kroner timen, noe som gir en brutto månedsinntekt på under 30 000 kroner.

– Dette er uanstendig dårlige lønnsvilkår for bachelorutdannede profesjonsutøvere som oppfyller et lovpålagt samfunnsoppdrag i en velferdstjeneste som er og skal være et offentlig ansvar, sier Lied.

Politisk ansvar og arbeidsgiveransvar

Den lave lønna gjør at tegnspråktolkene mistrives, og mange slutter. ”Dette er sosial dumping av vår profesjon. Og er årsak til at jeg vurderer å slutte som tolk på tross av at jeg liker å utføre yrket mitt”, skriver en tegnspråktolk i IMDis undersøkelse. En annen forteller at etter 20 år som tegnspråktolk har lønns- og arbeidsbetingelsene ført til at vedkommende nå slutter fordi ”dette er et yrke jeg verken har råd eller kapasitet til å stå i”.

– IMDis rapport gir et lite oppløftende bilde av det offentliges manglende vilje og evne til å gi tolker i den offentlige tolketjenesten lønn som fortjent. Det er urovekkende og skammelig at bachelorutdannede profesjonsutøvere ikke får bedre betalt for jobben de gjør. Og det er skandaløst at da tolkene gikk til aksjon høsten 2023 for å bevisstgjøre politikerne sitt ansvar, møtte Arbeids- og velferdsdirektoratet dem med beskjed om at de vil privatisere bruken av frilanstolker – og dermed mesteparten av den offentlige velferdstjenesten som den lovpålagte tolketjenesten er, sier Lied.

IMDis rapport viser med all tydelighet at det nå er på høy tid at Nav, politikerne og arbeids- og inkluderingsministeren tar sitt ansvar alvorlig, og sørger for at tegnspråktolkene får anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

– Regjeringen og politikerne er snare med å si at lønns- og arbeidsvilkår er partenes ansvar. Men her er det de som både har det overordna arbeidsgiveransvaret, og som setter frilanstolkenes honorarsatser over statsbudsjettet. Derfor forventer vi at Stortinget følger opp sitt ansvar, og setter opp tolkenes lønnsvilkår til et nivå som sikrer at døve, hørselshemmede og døvblinde får oppfylt sin rett til tolk og til å delta i samfunnet, sier Lied.