Det er mange gode intensjoner i statsbudsjettet for arbeidslivet, men lite å spore på økonomisk satsning.
Arbeidslivskriminalitet er en destruktiv kraft
En av regjeringens viktigste saker innen arbeidslivet er kampen mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet undergraver verdier vi setter høyt i norsk arbeidsliv. De kriminelle aktørene er en destruktiv kraft. De utnytter sårbare mennesker, seriøse bedrifter taper oppdrag og samfunnet mister inntekter. Det er naivt å tro at arbeidslivskriminalitet kun skjer i privat sektor. Offentlig sektor er også utsatt for arbeidslivskriminalitet.
– Selv om regjeringen nå satser 20 millioner på å styrke a-krimsamarbeidet i Innlandet likt fordelt mellom etatene som deltar i samarbeidet, er det for puslete, sier Henrik Dahle, advokat og fagsjef for arbeidsliv i Unio.
– Dette er kriminalitetsbekjempelse som krever at politiet er tungt inne. Vi er avhengige av en dedikert linje med tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. En utfordring som Unio har pekt på tidligere, er i hvilken grad politiet har mulighet til å følge opp arbeidslivskriminalitet sett i forhold til annen type alvorlig kriminalitet. Dersom målet virkelig er å sette de kriminelle ut av spill, må regjeringen satse mer på politiet, sier Dahle.
Det er samtidig et paradoks at over halvparten av nyutdannede politifolk står uten jobb i politiet. Seks av ti nyutdannede politifolk fra 2023-kullet på Politihøgskolen står uten politijobb. Her er det mange som kunne bidratt aktiv i kampen mot kriminalbekjempelse. I et samfunnsperspektiv er dette dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene.
Det trengs et krafttak for å få ned sykefravær og tidlig frafall fra relasjonelle yrker
Arbeidstakere i relasjonelle yrker faller altfor tidlig ut av arbeidslivet. For eksempel faller en sykepleier ut av yrket ved 58 år. Relasjonelle yrker innen helse, barnehage og skole er svært tøffe yrker hvor sjansen for å bli ubrent tidlig er stor.
– Her er det store gevinster ved å jobbe forebyggende gjennom bedre planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Gevinsten for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet er enorm om vi lykkes med å få arbeidstakerne innen helse, skole og barnehage til å stå bare ett år lenger i arbeidslivet. Unio etterlyser både et sterkere fokus og en mer konkret økonomisk satsning fra regjeringen, sier Dahle.
Flyktningene fra Ukraina er en ressurs for arbeidslivet
Det har totalt kommet 63 000 flyktninger fra Ukraina og tallet stiger med om lag 200 hver dag. For et lite land som Norge er dette historisk høye ankomsttall. Slik krigen har utviklet seg i Ukraina, vil flyktningene sannsynligvis være bosatt i Norge i mange år framover. Regjeringen har en målsetting om at flyktningene skal komme raskt i arbeid, men det finnes lite spor av en målrettet langsiktig satsning på hvordan ukrainerne kan bidra til å løse arbeidskraftsbehovet i sektorer hvor det er et skrikende behov for folk.
– Bare innen helse- og omsorgssektoren mangler vi 13 000 årsverk i dag og behovet vil øke framover. Ukrainerne kan bidra både gjennom korte arbeidsrettede tiltak og gjennom mer langsiktige utdanningsløp, sier Dahle.
Unio mener at regjeringen må satse økonomisk på en mer målrettet satsning for å få ukrainske flyktninger inn i yrker hvor behovet for arbeidskraft er stort. Et konkret forslag fra Unio er å etablere et tverrfaglig prosjekt mellom arbeids-, helse- og utdanningsmyndighetene hvor målet er å få 4000 av de ukrainske flyktningene til å satse på et yrke innen helse og omsorgssektoren.