Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør oss ikke i stand til å løse samfunnsoppdraget innen utdanning, forskning, helse og beredskap. Selv om det finnes noen lyspunkter, må Stortinget ta grep og styrke helt elementære tjenestetilbud i stat og kommune, mener Unio.
– Både utdanning, forskning, helse og beredskap må styrkes gjennom behandlingen av budsjettet i Stortinget, dersom vi skal kunne levere de tjenestene som både innbyggerne og næringslivet forventer og fortjener, sier Unio-leder Ragnhild Lied om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.
Realnedgang for UH-sektoren
Unio ser positivt på at regjeringen nå demper aktiviteten rundt søknadsbaserte tilskuddsordninger, og at pengene i stedet overføres til basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Dette bidrar til mindre byråkrati rundt de søknadsbaserte ordningene.
– Samtidig representerer ikke denne dreiningen økt økonomisk handlingsrom for institusjonene. Til dette trengs det mer penger, og det ser vi ikke i dette budsjettet. Tvert blir 2024 nok et år med realnedgang for universiteter og høyskoler, med en nedgang på 0,7 prosent, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
I 2024 slår helårseffekten for innføring av studieavgift for studenter utenfra EØS og Sveits inn, med en reduksjon på 490,5 mill. Unio mener regjeringen her fortsetter å forskuttere en høyst usikker inntektskilde, ikke minst fordi stipendordningen som foreslås bare omfatter et lite antall studenter.
I tillegg får vi nok et år med en reduksjon på 437,2 mill. kroner for å «frigjøre midler til nye satsinger og omprioriteringer». Det betyr at realnedgangen for institusjoner som ikke omfattes av satsingene, vil ligge høyere enn 0,7 prosent.
Bortfall av forskningsinsentiver
Regjeringen foreslår som ventet ny finansieringsmodell med tre finansieringskategorier. Det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut, men Unio er bekymret for at forskningsinsentivene for universiteter og høyskoler er tatt bort, mens utdanningsinsentivene bevares. Det kan bidra til ytterlige press på forskning i UH-sektoren.
Studieplasser
Regjeringen fortsetter å tildele ekstra øremerkede midler til opptrapping av studieplasser der vi trenger økt kapasitet, blant annet med flere studieplasser i fysioterapi. Unio mener det er viktig å se helhetlig på behovet for studieplasser innenfor helsesektoren, og at vi må dreie fokuset mot forebygging, og at Regjeringen må legge føringer for økt utdanning av profesjonene som bidrar til mestring, selvstendighet og deltakelse. SSB forventer en 87,8% økning i etterspørselen etter ergoterapeuter i årene som kommer, men antall studieplasser har stått på stedet hvil de siste årene.
Vekst i forskningsbevilgningene, men ikke det forskningsbudsjettet Norge trenger
Den samlede forskningsbevilgningen er beregnet til 48,6 milliarder kroner. Det er en nominell økning på 4,6 mrd. kr sammenlignet med 2023 og en realvekst på 5,6%. Mye av veksten skyldes imidlertid økning i kontingent til EUs rammeprogram og bevilgninger til bygg. Eksklusiv dette er en realvekst på 0,57%. FoU sin andel av BNP er 0,92 prosent (0,98 inkludert skattefunn), dvs. under målet om at 1 % av BNP skal gå til FoU. Norsk økonomi og samfunnsliv står i en krevende omstilling og der er store kunnskapsbehov i møte med det grønne skiftet. Det tilsier at vi bør investere en større andel av inntektene i forskning.
– Forskningsbudsjettet er for lite ambisiøst, særlig når det gjelder grunnforskning. Unio er særlig kritisk til at Kapittel 285, Post 52 til langsiktig grunnleggende forskning, reduseres med 3,7 prosent. Det rammer rekruttering og banebrytende kunnskapsutvikling. Det er også alvorlig at det kuttes ytterligere i driftsmidlene til Norges forskningsråd, sier Lied.
En mer praktisk og variert skole forutsetter lærere med lærerutdanning
Unio er positive til at regjeringen satser på å gjøre skolen mer praktisk og variert, blant annet gjennom en tilskuddsordning til utstyr og innføring av en rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokale og utstyr. Samtidig er en mer praktisk og variert skole, er avhengig av lærere som utvikler en undervisningspraksis som legger vekt på nettopp dette.
– Da er en avhengig av pedagogisk kompetanse tilegnet gjennom lærerutdanningene. Det er allerede i dag for mange ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning. Det er skuffende at regjeringen ikke tar skikkelig tak i utfordringen med fallende rekruttering til lærerutdanningene og den store andelen ukvalifiserte i skolen, sier Lied
Omprioriteringer kan komme lærerutdanningene til gode
Som del av tillitsreformen for høyere utdanning ønsker regjeringen å gi universitetene og høyskolene større muligheter til å prioritere utdanninger som fyller lokale behov. Regjeringa vil overføre søknadsbaserte- og konkurranseutsatte midler til institusjonenes rammer, noe som bidrar til å styrke universitetene og høyskolenes basisfinansiering.
Unio er positiv til at regjeringen styrker universiteter og høyskolers mulighet til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gjennom desentralisert og fleksible studietilbud. Midlene blir tildelt ut fra hvor tilgjengelig institusjonenes faste studiesteder er i regioner med dårlig tilgang til høyere utdanning, og delvis ut fra omfanget av fleksibel og desentralisert utdanninger utenfor de faste studiestedene.
– Om universitetene og høyskolene benytter midler fra styrkingen av basisfinansieringen og styrkingen av institusjoner med flere studiesteder til å tilby lærerutdanninger på flere studiesteder i hele landet, så kan dette grepet over tid gi oss flere lærere med lærerutdanning, sier Lied.
Unio mener regjeringen også må ta bemanningskrisen i barnehagen på alvor
Bemanningen i barnehager er mange steder nå så dårlig at barnehagelærere ikke får tid til å planlegge det pedagogiske arbeidet. Hele én av fire barnehagelærere sier at de sjelden eller aldri får brukt denne tiden. Hovedgrunnen er for dårlig bemanning.
Trenger et bredt helseforlik
Unio mener vi trenger et bredt helseforlik for å ruste helse- og omsorgstjenestene i møte med en aldrende befolkning og for å ivareta helseberedskapen i tråd med det som påpekes av både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Forsvaret har ikke et eget helsevesen, de er avhengig av et sterkt sivilt helsevesen. Skal totalberedskapen i hele Norge bli bedre, krever det en helsesektor som har nok ressurser. Det handler om Norges sikkerhet og muligheten til å opprettholde dagens bosettingsmønstre.
– Tilgang til nok personell med riktig kompetanse er en forutsetning for kapasitet, kvalitet og beredskap. Det budsjettforslaget som nå ligger på bordet vil ikke legge til rette for nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, utstyr og teknologi i kommuner og sykehus, og bidra til å beholde og rekruttere nøkkelpersonell som sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. De store utfordringene i helsesektoren forblir i stor grad uløst, sier Lied.
Det er bra og viktig at regjeringen prioriterer arbeidsinkludering og psykisk helse og rus, men de tydelige grepene som kan bidra til en dreining til mer bærekraftige helsetjenester, mangler. Helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering må styrkes kraftig for å dempe det økende presset på et hardt belastet helsevesen, men dette prioriteres ikke i regjeringens forslag til budsjett.
NAV Hjelpemidler, tolketjenesten for hørselshemmede og døvblinde må styrkes i budsjettet.
Det samme gjelder mammografiscreening-programmet. Vi er positive til at det økes bevilgninger til TØRN-prosjektet og forventer at det med dette kan gjenopptas og videreføres oppgavedelingsprosjekter som utdanning av ultralydradiografer og beskrivende innen spesialisthelsetjenesten. Regjeringens bevilgning til forskning og utvikling av kunstig intelligens vil også kunne få en viktig rolle i dette.
Ingen satsing på politietaten
Det store bildet er at statsbudsjettet for 2024 ikke er noen satsing på politietaten og som følge av dette må etaten fortsette å nedbemanne.
I en tid med krig i Ukraina, skremmende gjengkriminalitet i vårt naboland og kriser som avløser kriser, så virker det ikke som om regjeringen tar inn over seg alvoret i situasjonen. Rapportene til Forsvarskommisjonen eller Totalberedskapskommisjonen er ikke tatt hensyn til i det hele tatt
Det er stortingsvedtak på at politiet vi skal ha to politi per 1000 innbyggere på nasjonalt nivå, men åtte av tolv politidistrikter ligger under dette tallet. Det vil kreve 1600 politifolk bare å oppnå denne dekningsgraden. Nesten 500 som er ferdig utdannet på Politihøgskolen står uten jobb fordi det ikke er midler til å ansette dem.
– Det er alvorlig at regjeringen ikke bevilger nok penger som setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget, sier Lied.
Maritim kompetanse og brann og redning
Det foreligger ikke nødvendig fokus på nødvendig utvikling av maritim kompetanse i forbindelse med teknologiskiftet og det grønne skiftet. Dette er svært uheldig. Det er derimot opprettet mange nye fagskoleplasser, og det er svært positivt.
Regjeringen har satt av midler i budsjettet til sluttfinansieringen av Brannskolen. Dette er svært positivt. Det er helt avgjørende at det utdannes nok brannfolk og brann og redningsfolk som har nødvendig kompetanse til å håndtere samfunnsoppdrag på land og sjø også i forbindelse med bruk og innfasing av nye energiformer på land og sjø.
Den norske kirke
Unio er fornøyd med at regjeringen vil videreføre et stabilt rammetilskudd til Den norske kirke. Et forutsigbart rammetilskudd som tar høyde for pris- og lønnsvekst gir Den norske kirke mulighet til å fokusere på sitt oppdrag. Samtidig er vi urolige for at statsbudsjettet ikke tar tilstrekkelig høyde for økningen i de estimerte kostnadene til pensjonspremie.