Regjeringen legger opp til å bruke 2,7 prosent av oljefondet i neste års statsbudsjett. Budsjettet er nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi til neste år i henhold til regjeringens beregninger. Oljepengebruken er på linje med det Norges Bank la til grunn i sine siste prognoser fra september. Det er derfor ikke grunn til å tro at budsjettet vil føre til ytterligere press på renten.
Av Fredrik Haugen, sjeføkonom i Unio
Samlet sett kan regjeringens opplegg karakteriseres som optimistisk. Får regjeringen rett, vil norsk økonomi få en såkalt myk landing der vi ikke får en stor økning i arbeidsledigheten etter den urolige økonomiske tiden vi har vært gjennom.
Svak økning i arbeidsledigheten i 2024
I henhold til Nasjonalbudsjettet blir den registrerte arbeidsledigheten 1,8 prosent i år. Ledigheten er dermed fremdeles lav i et historisk perspektiv. Gjennomsnittlig ledighet i perioden etter finanskrisen og før pandemien var på 2,6 prosent.
Regjeringen legger til grunn at den registrerte ledigheten vil øke svakt til 2,0 prosent i 2024 år og videre til 2,1 prosent i 2025. Anslaget for 2024 er 0,2 prosentpoeng lavere enn Norges Banks siste anslag på 2,2 prosent.
Regjeringen er også optimistisk med hensyn til utviklingen i AKU-ledigheten. Anslaget for i år er 3,5 prosent. Neste år legger regjeringen til grunn at AKU-ledigheten vil øke med 0,2 prosentpoeng, til 3,7 prosent. Regjeringens anslag er på linje med de siste anslagene fra SSB for inneværende år, og marginalt lavere for 2024 og 2025.
Lavere vekst i BNP
Nasjonalbudsjettet anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge synker fra 3,8 prosent i 2022 til 0,6 prosent i år. Den lavere veksten i BNP skyldes trolig blant annet at et vesentlig høyere rentenivå og kraftig prisvekst har virket dempende på økonomien. Regjeringen anslår at veksten i Fastlands-BNP vil være lav også i 2024, med 0,8 prosent, men at den deretter tar seg opp til 1,8 prosent i 2025.
Regjeringens anslag på BNP-vekst i 2023 er lavere enn de siste anslagene fra SSB og Norges Bank. Også i 2024 legger regjeringen til grunn at veksten vil bli lavere enn det SSB legger til grunn. Norges Bank legger til grunn en markant lavere vekst i BNP enn regjeringen og SSB i både 2024 og 2025.
Stor reduksjon i privat konsumvekst
Etter en kraftig vekst i privat konsum etter pandemien, anslår regjeringen at privat konsum vil synke med 1 prosent i år. Regjeringen legger til grunn at konsumveksten vil holde seg på et lavt nivå også i 2024, men at den vil bli positiv med 0,5 prosent. Anslaget for 2025 er 2,2 prosent. Anslagene er markant lavere enn konsumveksten i 2021 og 2022 som var på henholdsvis 4,4 og 6,9 prosent.
Regjeringens anslag for vekst i privat konsum i 2024 avviker en del fra anslagene fra SSB og Norges Bank. SSB anslår at privat konsum vil øke med 1,2 prosent i 2024, 0,7 prosentpoeng mer enn regjeringen. Norges Bank legger på sin side til grunn vekst på kun 0,1 prosent, altså 0,4 prosentpoeng mindre enn regjeringen.
Anslagene for utviklingen i det offentlige konsumet er mer positive. Her anslår regjeringen en vekst i 2023 og 2024 på henholdsvis 2,1 og 1,4 prosent.
Forventer stabil utvikling i kronekursen
Regjeringens anslag for utviklingen i valutakursen, målt ved den importveide kursindeksen, viser at den legger til grunn at krona vil styrke seg noe neste år, og at den vil ligge fast i 2025.
