– Kvinneperspektivet blir tilsidesatt eller ikke medregnet i store saker av samfunnsmessig betydning. Dette går ikke bare ut over kvinners helse, slik Kvinnehelseutvalget påpeker. Også FN, forskere og jurister er bekymret for at kjønnsperspektivet og fokuset på kvinners rettigheter forsvinner helt, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Unio markerer kvinnedagen med et frokost-seminar der vi spør om vi er blitt kjønnsblinde.
Kjønnsnøytralitet løser ikke alt
Kvinnehelseutvalget påpeker at manglende kjønnsperspektiv og fokus på kvinners særstilling går ut over kvinners helse, ja, hele kvinners livsløp.
– Kvinnehelseutvalget har minnet oss på den store forskjellen det er mellom kvinner og menn. Denne forskjellen er ikke bare biologisk. Kvinner og menn lever fortsatt forskjellige liv. Den store forskjellen mellom kvinner og menn må vi ta inn over oss og anerkjenne, sier Lied.
FNs kvinnediskrimineringskomité har nylig konkludert med at den kjønnsnøytrale tilnærmingen går på bekostning av kvinners rettigheter i Norge, og anbefaler myndighetene å ha kvinneperspektivet med i alt sitt arbeid når den utformer politikk og i lovarbeidene.
– Regjering og myndigheter bør ha et langt sterkere fokus på kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter i sitt arbeid, sier Lied
Hun peker på at kvinneperspektivet uteblir når myndighetene arbeider med store utredninger.
– Vi så det sist i Helsepersonellkommisjonens utredning. Til tross for at helsesektoren er tungt kvinnedominert, er det ingen tanker eller vurderinger av nettopp dette faktum. Tiltakene vurderes ikke med tanke på mulige kjønnede konsekvenser eller kvinners rettigheter, sier hun.
Kjønnsnøytraliteten gjennomsyrer også lovarbeid. Et eksempel er den nye loven om voldsoffererstatning.
– Den ble vedtatt uten et kjønnsperspektiv fra verken lovgiver eller departements side. Det til tross for at konsekvensene av den nye ordningen for voldserstatning særlig vil påvirke kvinner utsatt for voldtekt og vold i nære relasjoner, sier Lied.
Kvinners arbeidsliv
I arbeidslivet er det fortsatt slik at typiske mannsdominerte yrker er langt bedre lovregulert enn typisk kvinnedominerte grupper der man i hovedsak arbeider for og med mennesker. 7 av 10 som får godkjent yrkesskade er menn. 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn.
– Det gjøres stadige forbedringer i regelverket for mannsdominerte yrker. Kvinners arbeidshelse og de særegne arbeidsmiljøbelastningene som følger av relasjonelt arbeid, som ofte gjelder kvinnedominerte yrker, har fått lite oppmerksomhet, sier Lied.
Norge har et stabilt kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner jobber fortsatt mye deltid og tar et større ansvar for det ulønnede omsorgsarbeidet enn menn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes først og fremst at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner blir systematisk lavere verdsatt enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn.
– Likelønnsgapet er konstant og fastlåst. I hvert eneste lønnsoppgjør kjemper vi for at gapet skal reduseres, men det går fryktelig sakte, slutter Ragnhild Lied.