Vi har bygd et arbeidsliv for arbeidstakere uten store omsorgsoppgaver i siste delen av karrieren. Med hurtig aldring i befolkningen går vi i møte store utfordringer, for pårørende, deres arbeidsgivere og landet som helhet.
Det ble det debatt om i Arendalsuka. Unios nestleder Cecilie Woll Johansen var klar i sine svar:
– Når vi snakker om yrkesaktive pårørende, snakker vi ikke bare om et marginalt fenomen. Vi snakker om framtidens arbeidsliv. Flere eldre skal bo hjemme lenger. Flere pasienter skrives ut raskere og flere arbeidstakere vil få store omsorgsoppgaver ved siden av jobb. Dette er ikke bare et privat familieansvar. Dette er både arbeidslivspolitikk, likestillingspolitikk og velferdspolitikk, sa hun i sin innledning i debatten.
Panelet var tungt lastet med kompetanse og bestod også av generalsekretær i Pårørendealliansen Anita Vatland, næringspolitisk direktør Reidar Holst i NHO Geneo, direktør for utvikling og innovasjon i Ecura Kjetil Ørbeck, allmenlegespesialist Ståle Onsgård sagabråten og HR-direktør i Meny i NorgesGruppen Line Beate Jebsen.
Blir mangel på folk
Har Norge råd til å gå glipp av mer og mer verdifull arbeidskraft var et sentralt spørsmål som opptok hele panelet?For uten pårørendes innsats vil helse-Norge raskt ha enda større utfordringer. Og kan velferds-Norge fortsatt lene seg tungt på de pårørende i en situasjon der arbeidsstyrken vokser mindre enn antall eldre med omsorgsbehov?
– Nei, det kan vi ikke. Hvis vi fortsetter som i dag, mister vi folk ut av arbeidslivet. Vi vil få mer sykefravær, mer deltid og større ulikhet. Det er verken bærekraftig, rettferdig eller smart arbeidslivspolitikk, sa Unios nestleder Cecilie Woll Johansen.
Fragmentert, uklart, ulikt
Med en helsepolitikk som fører flere raskt hjem og bo-lenge-hjemme som eldre, vil mange yrkesaktive vil få omfattende omsorgsansvar for partner, foreldre, voksne barn eller andre nærstående. Likevel er rettigheter, permisjonsordninger og tilrettelegging både fragmenterte, uklare og ulike. Mange benytter egenmeldinger eller sykefravær i mangel av legitime ordninger. Det gir også arbeidsgiverne utfordringer.
– Jeg vil først si at også arbeidsgivere kan komme i et krysspress, uten tydelige rammer og forutsigbarhet. Gode arbeidsgivere gjør dette til en del av personalpolitikken: Med åpenhet, fleksibilitet og god involvering med tillitsvalgte. Men de trenger et regelverk som støtter dem, sa Woll Johansen.
– Systemproblemer
Dagens rettigheter svikter på tre områder. For det første for pårørende. Ordningene er fragmenterte, lite kjente og utilstrekkelige. det finnes ingen legitim permisjonsordning, for eksempel. Arbeidsgiverne mangler forutsigbarhet og klare rammer og fastlegen blir siste skanse og sykmelder fordi det ikke finnes andre verktøy.
– Dette er ikke individuelle problemer. Det er et systemproblem, mener Unios nestleder Cecilie Woll Johansen.
– Trenger vi en pårørendepolitikk som likner det vi har for svangerskap og fødsler?
Unios svar er ja. Og tre områder er sentrale.
– Vi trenger et arbeidsliv som ser omsorgsansvar, gir legitime ordninger og gjør det mulig å stå i jobb. Yrkesaktive pårørende er en ressurs, for familiene sine, for virksomhetene og for velferdsstaten. Vi trenger tydelige rettigheter for yrkesaktive pårørende, permisjonsordninger, fleksibilitet og legitimitet. Vi trenger også klare roller både for fastlegene og for arbeidsgiverne. Arbeidsgivere må ha rammer som gjør det mulig å legge til rette slik at ikke fastlegen blir eneste løsning. For det tredje, men like viktig, er det at vi klarer å samhandle i partsarbeidet. Gode løsninger som virker må spres. Det må inn i IA-arbeidet, inn i personalpolitikken og inn i politiske prioriteringer, avslutter Cecilie Woll Johansen.