Regjeringen øker grunnrenteskatten for vannkraft og vil innføre ny grunnrenteskatt for havbruk og landbasert vindkraft. Dette kom fram på en pressekonferanse med statsministeren og finansministeren i dag.
– Dette er meget bra. Vi har kjempet for det i mange år, sier Unios sjeføkonom, Erik Orskaug, som tidligere i måneden hadde et innlegg om temaet i Aftenposten.
33 mrd. mer til velferd og fellesskap
Regjeringen foreslår 40 prosent grunnrenteskatt for havbruk og landbasert vindkraft fra 1. januar 2023. For vannkraftverk foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten fra dagens 37 prosent til 45 prosent. Videre foreslår regjeringen et såkalt høyprisbidrag, etter mønster av hva som er på trappene i EU, på vind- og vannkraft på 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Samlet vil regjeringens nye forslag gi inntekter neste år på 33 mrd. kroner.
– Regjeringens grep vil gi en mer rettferdig beskatning, og det vil bidra til at vi kan opprettholde velferden i en tid hvor mye annet vil spise av handlingsrommet i budsjettpolitikken, sier Orskaug, og forsetter:
– Både nivået på grunnrenteskatten og hvor stor produksjon som skal gi unntak for grunnrenteskatt er viktige elementer i utformingen av disse skattene. Jeg er glad for at regjeringen signaliserer at inntektene fra havbruk og landbasert vind skal deles med vertskommunene. Det gjør det lettere å få bred tilslutning til forslagene.
Unio vil se nærmere på regjeringens konkrete forslag som nå blir en del av forhandlingene om neste års statsbudsjett.
Hva med olje og gass?
Regjeringen foreslår ikke grunnrenteskatt på havvind i denne omgang. Ei heller foreslår regjeringen økt grunnrenteskatt for olje og gass.
– Havvind er i startgropa, og det vil være flere muligheter for å komme tilbake til skatteregimet på dette området, sier Unios sjeføkonom, som også uttrykker skuffelse for at oljeselskapene ikke skattlegges noe hardere i denne omgang.
– Det hadde vært en fornuftig måte å inndra mer av superprofitten som selskapene har, dempet noe av virkningene av koronaskattepakken til oljeselskapene – som bidrar til det høye investeringsnivået på sokkelen – og dermed kunne vi fått en raskere overgang til fornybar energi, sier Orskaug.