Forrige uke møttes regjeringen til budsjettkonferanse. Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem 13. oktober. Unio har klare krav til statsbudsjettet for 2022 og forventer at kunnskap, helse, forebygging og ikke minst klima prioriteres i budsjettarbeidet.
8 milliarder mer til kommuner og sykehus
Kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg er avhengig en sterk og god kommune- og sykehusøkonomi. Koronapandemien har gitt et stort etterslep på behandling og forebyggende helsetjenester. Skolene sliter med knappe ressurser og mangel på kvalifiserte lærere.
De frie inntektene i 2022 må derfor økes med 5 mrd. kroner ut over de demografiske utgiftsbehovene. Sykehusene må styrkes med 3 mrd. kroner ut over videreførte rammer for drift og aktivitet i 2021.
– Det er og kommer til å bli mangel på både kvalifiserte lærere, barnehagelærere og helsepersonell som kan levere den kvaliteten på tjenester innen skole, barnehage og helse som velgerne og deres barn med rette forventer. Vi forventer at regjeringen har en plan for hvordan vi skal beholde ansatte i utdannings- og helsesektoren i jobbene sine og en plan for hvordan vi kan sikre flere i framtida, sier Unio-leder Ragnhild Lied
Mangel på arbeidskraft i kommunene
Hun viser til søkertallene til lærerutdanningene stuper. og at en stor andel av undervisningen gis av personale som mangler lærerutdanning. Tall fra SSB viser at 15 prosent av årsverkene i grunnskolen og 21 % av årsverkene i videregående er utført av personer uten lærerutdanning. I en undersøkelse fra i høst svarte halvparten av de som deltok at de har søkt eller vurderer å søke andre jobber utenfor skolen SSB har estimert at vi kan mangle så mange som 25 000 sykepleiere i 2030. KS egen arbeidsgivermonitor viser at 3 av 4 kommuner sier at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere. Nye tall fra NAV viser at det i helsetjenesten sett under ett mangler 7 000 sykepleiere, en økning på 1 800 bare på ett år, og vi vet at mangelen er størst i kommunene. 72 prosent av sykepleierne i kommunene sier de har vurdert å slutte i jobben.
Forebygging
Forebygging taper ofte budsjettkampen. Koronaen har gjort det enda vanskeligere. Etterslepet i behandling, rehabilitering og habilitering må tas på alvor for å unngå varige helseskader, økte behov for dyrere behandling og økte samfunnsøkonomiske kostnader av utstøting fra arbeidslivet.
– Forebyggingsperspektivet må løftes og gis økonomisk handlingsrom i flere sektorer, ikke bare i helsesektoren, men også i politiet i samsvar med nærpolitireformen. Politiet må få ressurser til å forhindre at kriminalitet der det skjer, særlig i ungdomsmiljøene, sier Lied.
Øredøvende klimakrise
CO2-utslippene skal halveres innen 2030. Vi når ikke målet med dagens klimapolitikk. CO2-avgiften må økes betydelig hvert år fram til 2030. Regjeringens klimamelding legger opp til at CO2-avgiften skal økes fra dagens 590 kr per tonn til 2000 kroner per tonn i 2030. Det tilsvarer en økning i CO2-avgiften på 15 pst hvert år fram til 2030.
– Alarmklokkene for klima er øredøvende og faktagrunnlaget er uomtvistelig. Det må bli dyrere å forurense. Unio forventer at regjeringen som et minimum følger opp sin egen klimamelding og øker CO2-avgiften med minst 15% hvert år fram til 2030. Det må til dersom vi skal nå klimamålet og samtidig få til nødvendig grønn omstilling, sier Unio-lederen.
CO2-fangst må realiseres i både Brevik og på Klemetsrud.
Flere faste forskerstillinger
Vi trenger en aktiv stat for næringsomstilling og det grønne skiftet. Koronaen og oljenedturen gir redusert privat forskning og stiller større krav til de høyere utdanningsinstitusjonene. Statlig forskningsinnsats må derfor økes til 2 pst av BNP i en tiårsperiode og grunnbevilgningene i UH-sektoren økes.
– Vi forventer dessuten grep for å redusere den utstrakte bruken av midlertidige stillinger i UH-sektoren, sier Lied og viser til Forskerforbundets statistikk over midlertidig ansatte.
Her kan du lese mer om Unios innspill til statsbudsjettet 2022.