Slik er den siste krisepakken

Krisepakken handler om tiltak på områdene skatt og avgift, sosiale tiltak, kompetansetiltak, kommuneøkonomi og grundere. Den omfatter virksomheter i oppstart, tiltak for aktivitet, landbruk, infrastruktur, frivillige organisasjoner og konkurslovgivningen. Dette er krisepakke 3 fra Stortinget.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF ble i dag enige med AP, SV og Sp om krisepakken.

Den inneholder en rekke finanspolitiske tiltak.

De fleste av tiltakene har form av anmodningsvedtak. Det betyr at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag i form av bevilgninger og lovendringer. Dette vil skje raskt.

Ordninger for inntektssikring

Den første krisepakken på Stortinget forbedret en rekke av ordningene for inntektssikring. Eksempel er dagpengeordningen for permitterte. Nå ber Stortinget regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i ordningene for inntektssikring. Det bør skje senest i Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Stortinget vil øke Husbankens låneramme og øke inntektsgrensen i bostøtteordningen.

Stortinget ber også regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, ikke går til fradrag i bostøtten, hvis de midlertidige korona-tiltakene er årsaken. Dessuten vil en øke Husbankens låneramme – midlertidig – med 5 milliarder kroner. Inntektsgrensen i bostøtteordningen bør økes til 31. oktober, mener Stortinget.

Ren støtte til studentene

Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer at en del av ekstralånet til studenter som kan dokumentere inntektsbortfall blir omgjort til stipend. Det gis en milliard kroner til dette (se egen sak).

Les mer om studentene her 

Kompetanse

En av de sakene Stortinget ber regjeringen ta tak i er vurdering av midlertidig endring av reglene for dagpenger. Dette skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet. Det skal skje i større grad enn i dag.

Stortinget ber også regjeringens i samarbeid med partene i arbeidslivet komme raskt tilbake med et konkrete forslag til kompetansehevingstiltak. Rammen her er 150 millioner kroner.

Nesten 5 milliarder til kommunesektoren

Stortinget understreker på nytt at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronaepidemien. Stortinget vil bevilge nesten 5 milliarder kroner nå, og mer må komme i Revidert budsjett i mai. Strakstiltakene overfor kommunesektoren innebærer:

  • Rammen for primærkommunene økes med 3,75 mrd. kroner.
  • Rammen for fylkeskommunene økes med 1 mrd. kroner, med henblikk på å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter.
  • Kommunale skjønnsmidler til fylkesmannen øker med 150 mill. kroner for å avhjelpe kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbrudde

Les mer om midler i krisepakke 3 til kommunesektoren her

Positiv krise-effekt i kommunen

Kommunene er i nøkkelposisjon for å øke veksten gjennom krisen økonomien er i nå.

Stortinget trekker også en klar parallell til finanskrisa og sier: «I 2009 var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser at kommune kjøpte tjenester i vedlikehold og anlegg. Gjennom det sikret de oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. I 2009 ble det bevilget 4 milliarder kroner til dette, og komiteen mener at det minst bør bevilges tilsvarende beløp til kommunene og fylkene i den kommende tiltakspakken for tiltak for aktivitet, tilpasset dagens situasjon».

Flere saker om effekter av koronaepidemien her

Tiltak for å øke aktiviteten i bygg og anlegg

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag på områder hvor vedlikehold, prosjekter og investeringer kan forseres og framskyndes.

Stortinget bevilger en milliard kroner til vedlikehold og utbedringer for å øke aktiviteten i bygg og anleggssektoren. Det kan holde aktiviteten oppe og viktige tiltak i utbedring og vedlikehold kan utføres. Det kan styrke offentlig infrastruktur. I avtalen forutsettes det at midlene går til prosjekter som kan settes igang.

Midlene fordeles slik: 

  • 600 millioner kroner til vei (1320.22 Riksveiinvesteringer)
  • 200 millioner kroner til bane (1352.22 Jernbanedirektoratet / Bane Nor)
  • 100 millioner kroner til havner og farleder (1360.30 Kystverket)
  • 100 millioner kroner til flom, ras og skred (1820.22 Norges Vassdrags- og energidirektorat)

Stortinget ber regjeringen sørge for at det skal stilles krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag på områder hvor vedlikehold, prosjekter og investeringer kan forseres og framskyndes. Dette gjelder blant annet en rekke miljøprosjekter.

Karbonfangst- og lagring

Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.

Arbeidskraft i landbruket

Et av tiltakene under landbruk er formulert slik: «Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.»

Til orientering er dagens allmenngjorte lønn for korttidsansatte i landbruket (mindre enn 12 uker) 123 kroner.

Her er lenke til saken i Stortinget