– Det vil være en alvorlig feil å ikke bruke offentlig sektor aktivt i kampen for å gjenreise sysselsettingen etter krisa, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug. Unio foreslår en rekke tiltak for å få fart på en økonomi som ikke er som før korona-pandemien.
Forslagene er innspill til regjeringen og partiene på Stortinget. Hovedorganisasjonen Unio har flest medlemmer i offentlig sektor eller i offentlig finansierte virksomheter. Hovedtyngden av de tiltak vi presenterer er på disse områdene. En samlet finanspolitisk stimulans må selvsagt være langt bredere enn dette.
På den annen side må vi ikke glemme at de oppgavene og tjenestene som offentlig sektor leverer er helt avgjørende for privat sektors lønnsomhet og konkurransedyktighet.
2 milliarder mer til kommunene
De tiltakene Unio presenterer her spenner over et vidt felt fra kommuneøkonomi, utdanning, omskolering, helse og omsorg, forskning og høyere utdanning, maritim sektor, politi og sikring av inntektsbortfall for studenter som bli permittert i sine helt nødvendige deltidsjobber, for å nevne noe. Beredskap og smittevern er også behandlet.
Tiltakene kan dels ses på som forslag til strakstiltak eller som foreløpige innspill til Revidert budsjett. Forslagene om å styrke kommeøkonomien med 2 mrd. kroner er imidlertid et strakstiltak. Bortfallet av inntekter til kommunene i 2020 vil langt overstige dette beløpet. Årsaken er lavere skatteinntekter og redusert brukerbetaling.
– Det må kompenseres i Revidert budsjett og seinere til høsten, sier Unios sjeføkonom.
Staten har et avgjørende ansvar for å få hjulene i gang igjen ved å bruke penge- og finanspolitikken.
2 milliarder mer til sykehusene
Unio mener at regjering og Storting allerede nå må styrke helse- og omsorgstilbudet på fire viktige områder:
- Grunnbemanningen må økes både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i sykehusene.
- Det må satses på forebygging og rehabilitering.
- Det må satses kraftigere på å bygge en heltidskultur.
- Det må satses på å beholde og rekruttere ansatte.
For å få til dette må kommuneøkonomien og sykehusøkonomien styrkes betydelig. Sykehusene må i tillegg få 2 mrd. kroner til å øke grunnbemanningen. I notatet er det listet opp en hel rekke, nødvendige tiltak.
Noe vi ikke har sett før
Det vil antakelig være behov for tiltak i et omfang som vi tidligere ikke har sett maken til. Hvor lenge krisa varer, hvor mange virksomheter som går konkurs, hva som skjer internasjonalt, hvor raskt verdenshandelen igjen tar seg opp og om krisa utløser underliggende ubalanser i økonomien, vil også ha stor betydning for de penge- og finanspolitiske tiltak som bør iverksettes.
– Staten har en avgjørende rolle i å avlaste virksomheter og bedrifter for risiko i slike situasjoner. Staten har også et avgjørende ansvar for gjennom penge- og finanspolitikken å få hjulene i gang igjen, sier sjeføkonom Erik Orskaug.
Les flere av våre saker om koronakrisen her