Savnet: Den dedikerte journalisten

Kristoffer Egeberg og Fredrik Solvang snakket til et lydhørt publikum på Unio-konferansen, og mange ville snakke med dem i pausen etterpå. Foto: Nora Sørensen / Unio
Det er ikke nyhetsdekningen av hendelser eller gravejournalistikken som står i fare. Det er den dedikerte journalisten, hun som med kløkt og tålmodighet følger et saksforhold over lang tid, som er i ferd med å bli borte.
Publisert: 12. desember 2019
Av Nora Sørensen
Det var hovedbudskapet til Faktisk.no-redaktør Kristoffer Egeberg og NRK-programleder Fredrik Solvang til deltakerne på Unio-konferansen.
– Breaking News, eller hendelsesnyheter på norsk, gjerne direktesendt, er noe redaksjonene prioriterer. Samtidig ser vi at til og med små og mellomstore redaksjoner satser på gravejournalistikk. Det som bekymrer meg, er at sakene som setter ting i perspektiv og den dedikerte fagjournalisten faller mellom disse to satsingsområdene. Det gir blindsoner som nesten ikke blir dekket – som for eksempel forsvar og arbeidsliv, sier Egeberg.
Han mener kravet til enten hurtighet eller dedikert graving gjør at «mellomdistanse-journalistikken» blir dårligere.
– Det er frustrerende at det går ut over den daglige politiske journalistikken at en bare rekker å referere. Det er ikke tid til å stoppe opp, for eksempel til å ta en faktasjekk: Er det riktig det de hevder? Er det sant? I stedet skriver en bare det de sier. Og får vi en rapport i hendene, har vi kun tid til å lese konklusjonen, aldri en hel rapport, sier han oppgitt.
Kristoffer Egeberg er mest kjent som gravejournalist, og fikk den høythengende SKUP-prisen i 2014 for avsløringen om at norske marinefartøy ble solgt til krigsherrer i Vest-Afrika. Den gang jobbet han i Dagbladet, nå er han sjef for faktasjekk-nettstedet Faktisk.no. Det eies blant annet av Dagbladet, VG, TV2, Amedia og Polaris Media. Oppgaven er å faktasjekke påstander og avdekke falske nyheter.
– Omløpshastigheten gjør at falske nyheter spres før en får faktasjekket. Derfor er det viktig at vi får spredt faktasjekken vår. Det at våre eiere finansierer oss gjør at vi kan spre fakta hurtig, bredt og gratis. Det gjør det mulig for oss å «ta igjen» desinformasjonen.
– Er Faktisk.no egentlig en fallitterklæring? At en må ha en egen redaksjon som sjekker fakta i saker som er publisert?
– Absolutt ikke. Det er viktig å skille mellom faktasjekk som sjanger, og ordinær kildekritikk. Hovedpoenget for oss som driver ordentlig journalistikk, er at det vi setter på trykk ikke er feil. Det vi i Faktisk.no gjør, er å faktasjekke det som alt er satt på trykk, enten det er i ekte medier, løgnfabrikker, rykter på Facebook eller en politikers uttalelser. At vi har en permanent redaksjon som faktasjekker slikt i Norge, er veldig bra. Mange andre land har ikke dedikerte faktasjekkere.
De siste 20 årene har mediebransjen endret seg radikalt, papiravisene har mistet tusenvis av lesere, og har brukt enorme ressurser på overgangen til digitale medier. Journalister har mistet jobben og aviser er slanket eller blitt borte. Søkningen til journalistutdanningene har gått drastisk ned. Men Egeberg mener det finnes penger til journalistikk, og mener konkurranse kan gjøre vei i vellinga.
– Det er behov for seriøs konkurranse i mediebransjen. I Trondheim ansatte Adresseavisen 10 nye journalister da det ble kjent at det skulle startes en konkurrerende nettavis i byen. Det viser at bransjen fortsatt har penger å bruke på journalistikk.
Frykten for journalister
Programleder Fredrik Solvang mener det er en utfordring at mange er redde for journalister – dette gjelder både vanlige folk, og ledere som omgir seg med kommunikasjonsrådgivere.
– Frykten for journalister er idiotisk høy noen ganger. Hvis du mener det er et udekket kjempehull på det du er opptatt av – ta kontakt, oppfordrer han.
Det var dét Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjorde i Adecco-saken. NSFs kommunikasjonssjef tok kontakt med Solvang angående arbeidsforholdene på Ammerudlunden sykehjem. Der ble det jobbet doble vakter uten overtidsbetaling, og enkelte ansatte sov på sykehjemmet. Da han ikke fikk de svarene han ville ha, troppet han opp med kamerateam på sykehjemmet og dokumenterte forholdene. Nyhetssaken er blitt historisk, og var en karriere-boost for Solvang selv.
– Vi hadde ikke tatt den saken om vi ikke ble tipset, sier han.
Han mener Adecco-saken illustrer hvor viktig det er at folk tipser, og tar kontakt med journalister.
– Still dere på riktig side – vær åpne! Vi opplever altfor ofte at for eksempel lærere blir livredde oss journalister, sier han.
Hans kjepphest er likevel de store kommunikasjonsavdelingene mange – også statlige – selskaper har.
– Det brukes altfor mye ressurser på å håndtere journalister, noe som er det samme som å håndtere offentligheten – altså informasjon som skal ut til deg og meg. Vy vil for eksempel ikke kommentere den avgåtte direktørens etterlønn – og vi får heller ikke svar fra kommunikasjonsfolkene der, sier Fredrik Solvang.
Dagen etter at han stod på scenen på Unio-konferansen, løste han dette med å fiktivt intervjue Vys styreleder. Det kan du se her
Se opptak av Fredrik Solvang og Kristoffer Egeberg fra Unio-konferansen: