I folkeopplysningens tjeneste

Politisk kommentator Magnus Takvam i NRK deltok på Unio-konferansen 2. og 3. desember. I samtale med Erik Aasheim ga han sine analyser av den politiske situasjonen. Foto: Nora Sørensen / Unio

Det viktigste for NRKs mektige politiske kommentator Magnus Takvam er å gi korrekt og kunnskapsbasert informasjon til folket. – Jeg vil være analytisk og ikke meningsbærende, understreker han.

Publisert: 12. desember 2019

Av Nora Sørensen

Og hva vil det si? Det vil si at han er objektiv og nøytral og tar ikke stilling til hva som er rett og galt.

– Metoden er å dekonstruere en politisk prosess og belyse hvorfor politikerne gjør som de gjør. Hvis det for eksempel kommer et forslag – da prøver jeg å formidle hva forslaget består av, hvordan reagerer andre på det, hvorfor kommer det nå? Men jeg sier ikke noe om forslaget er riktig, sier han.

Så ler han litt.

– Det er klart det er mange som lurer på om det er et lurt forslag. Det er til og med mange som spør meg hvilket parti de skal stemme på – «du som følger så godt med». Men jeg holder meg til den analytiske tilnærmingen. Det er jeg veldig bevisst på.

30 år med politikk

Magnus Takvam er kommentatoren over alle kommentatorer. Hører du han kommentere politikk på NRK, vet du at det er velfundert og basert på kjennskap og kunnskap. I 30 år har han drevet med politisk journalistikk, først som reporter, siden som redaktør for politisk redaksjon. Fra 2004 har han vært politisk kommentator på heltid. Selv mener han nettopp dette er viktig for å gjøre en god jobb – å få lov til å opparbeide seg kunnskap på et felt.

– Jeg har jobbet med politikk siden 1989. Det må egentlig til for å beherske et felt. Dette spiller ikke sammen med medieledelsens krav om den fleksible allround-journalisten, som snur seg rundt og dekker enhver sak som måtte dukke opp i øyeblikket. I NRK holder vi fortsatt skansen med å ha journalister som bare jobber med politikk, bare med utenriks, bare med kultur. Ja, vi holder skansen, men fagligheten utfordres hele tiden, sier Takvam.

– Jeg merker personlig at det tradisjonelle folkeopplysningsidealet er under press. Det er ingen som forteller meg hvordan jeg skal gjøre jobben min, men det er en samfunnsånd som roper etter klare svar og enkle løsninger. Også NRK er under press i retning av å være oppsiktsvekkende og tabloid, fortsetter han.

Mektig, eller?

Så hvordan forvalter han den makten han opplagt har?

– Jeg har en viss makt, ja, det har jeg, innrømmer han.

– Det gjelder særlig når det gjelder hvilke saker jeg reiser og hvilke områder av samfunnet jeg setter søkelyset på, og fargeleggingen av politiske utspill og prosesser; er de vellykket, mislykket, er det positivt, negativt? Der kan man være med å sette tonen, særlig om man er tidlig ute. Sånn sett er det klart en kan påvirke, men jeg synes dette har endret seg de siste årene med framveksten av sosiale medier. Sosiale medier har også den samme dagsorden-settende funksjonen som tradisjonelle medier har.

– Er det saker du helst ikke vil kommentere?

– I utgangspunktet ikke. Men det er utfordrende når det er en uløst, betent konflikt der virkelighetsbildet eller faktagrunnlaget er uklart. Det er vanskelig å være hurtig ute når en ikke har full oversikt over saken. Å være oppdatert på prosesser og kunne se hva som kommer, er viktig for en kommentator. Da er det lettere å fort kunne gi en kommentar når noe skjer. I tillegg er det utfordrende å kommentere saker der det ikke er en partipolitisk agenda bak eller saker som grenser opp mot juss, for eksempel ytringsfrihet.

– Noen ganger kan en få inntrykk av at du vet hva som foregår bak lukkede dører. Hva gjør du for å få ut informasjon?

– Tja, en kan kanskje ane hva som skjer bak lukkede dører, men ikke vite helt. For å få ut informasjon som er interessant av en politiker, må du gi noe tilbake. Da kan du gi en analyse av situasjonen og hva du tror de andre politikerne gjør, da får du gjerne ut hva de selv vil gjøre. På den måten får jeg en informasjonsbank som jeg ikke nødvendigvis bruker i kommentarene mine, men som jeg har for å skaffe meg en oversikt. For å være trygg på analysene, er det veldig viktig å samle denne informasjonen.

Løpende voksenuniversitet

I tillegg snakker Takvam mye med fagfolk, som økonomer og andre eksperter.

– For eksempel i klimadebatten som pågår nå, så snakker jeg mye mer med fagfolk enn politikere. Det er en stor del av jobben å hele tiden skolere seg. Jeg kaller det et løpende voksenuniversitet.

– Det er langt flere kommentatorer nå enn tidligere. Dette mener noen har tatt ressurser fra nyhetsjournalistikken. Har du noen tanker om det?

– Det er et behov for et filter mellom den store informasjonsflommen som er der ute og publikum. Hva handler dette om? Hvem står bak? Er det bagateller eller er det viktig? Må jeg bry meg om dette? Da trenger publikum en veiledning. Det er det positive med kommentatorinstituttet.

Hva med oss?

Han tror ikke mediene mister de gode sakene fordi de er blitt så opptatte av å kommentere. Han mener det heller er medieutviklingen de siste 20 årene som gjør at enkelte saker ikke blir dekket godt nok.

– Kravene til hva som er nyhetsverdig styres i for stor grad av hensynet til klikk og hurtighet, og dermed uteblir en jevn rapportering om hva som skjer innenfor store områder som for eksempel klima og miljø.

Konsekvensen mener han blir at journalisten og kommentatoren må begynne på «nytt» hver gang og ikke forutsette at publikum er noenlunde orientert. Da blir dette stoffet lett oversett i de brede mediene og henvist til fagblader og ekspertdebatter.

– Det er uheldig. Samtidig oppstår også motreaksjoner og krav fra publikum. Det har blant annet gitt seg utslag i at NRK nå vil ruste opp sin dekning av temaet klima og miljø. Det viser at det er viktig med en pågående debatt også om pressens rolle, både internt i mediene og i samfunnet ellers.

– Vi i fagbevegelsen merker at journalister som kan vårt fagfelt blir borte en etter en. Er du enig?

– Ja, egentlig. Også når det gjelder utdanningsfeltet og offentlig sektor. Det er en konsekvens av den teknologiske revolusjonen og det at journalistene må være allround i for stor grad. Det går på bekostning av journalistiske dyder som tålmodighet og kunnskapssanking over flere år. Det er det som skal til for å dekke det på en bra måte. Jeg selv er et eksempel på det. 30 år må du investere for å beherske et felt for å sette det litt på spissen, avslutter Magnus Takvam.

På Unio-konferansen ga Magnus Takvam sin analyse av det politiske landskapet. Det kan du se og høre her: