Karoline Andrea Ihlebæk gjestet Unio-konferansen. Ihlebæk er forsker på Oslomet – storbyuniversitetet.

To «kriser» står sentralt i diskusjonen om det nye medielandskapet vi ser og forholder oss til: tillit og økonomi. Forsker Karoline Andrea Ihlebæk mener vi bør betale mer for å sikre oss journalistikken vi trenger.

Publisert: 12. desember 2019

Av Hedvig Bjørgum

– Vi trenger pressen for å se makthavere i kortene. Det er en viktig del av hvordan journalister definerer sin egen samfunnsrolle, men også av hva vi forventer av pressen, sier forskeren på Oslomet – storbyuniversitetet.

I den digitale offentligheten har konkurransen om vår oppmerksomhet blitt enorm. Vi informeres og feilinformeres. Spørsmål knyttet til autoritet og tillit blir derfor mer sentrale enn før. Hvem stoler vi på at skal informere oss om viktige samfunnsspørsmål?

Hvem har tillit?

– Norge er kjent for å ha høy tillit blant befolkningen. Så høy har tilliten i befolkningen vært at en i mange sammenhenger snakker om tillit som norsk kapital. Undersøkelser viser likevel at tilliten til mediene er middels høy, det må en tenke over, sier Oslomet-forskeren.

Karoline Andrea Ihlebæk forsker på temaer som ytringsfrihet, globale plattformer, mediepolitikk, journalistikkens grenser, nettdebatter og sosiale medier. Hun har oversikt over hvem som bruker hvilke medier også.

Hun kan også svare på hva som kjennetegner dem som ikke stoler på de tradisjonelle mediene.

De mediekritiske

– Undersøkelser viser at det å være mann, tilhøre den politiske høyresiden (FrP) og ha negative holdninger til innvandring spiller inn på tilliten til mediene, sier eksperten på hva sosiale medier gjør med oss, og utdyper:

– En gjengs oppfatning blant de mediekritiske, er at den tradisjonelle pressen ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag, fordi den er venstrevridd og har for nære relasjoner til politikere og andre mektige aktører. Det har vokst opp et alternativt mediemarked som retter seg mot dette publikumet, som ofte er motivert av mediekritikk, samt kritiske holdninger til innvandring, islam og internasjonal politikk.

– Pung ut!

Pressen har gått gjennom en stor digital transformasjon, som har ført til nedbemanninger og mindre redaksjoner. Facebook og Google tar store deler av annonsekronene, men de betaler ikke skatt.

– Maktrelasjonene mellom globale aktører og norske redaksjoner er helt asymmetriske, konstaterer Ihlebæk.

Hun mener dette påkaller handling fra samfunnsengasjerte brukere.

– Det er tids- og ressurskrevende med god og undersøkende journalistikk. Selv om det fortsatt produseres mye god journalistikk, så vet vi fra forskningen at det har oppstått visse blindsoner i journalistikken, blant annet når det gjelder forhold i arbeidslivet. Det er en stor bekymring, sier forskeren fra Oslomet.

Hun gir oss derfor dette rådet:

– Et viktig råd til alle organisasjonsmedlemmer er å betale for journalistikk som man mener oppfyller medias rolle som fjerde statsmakt på en god måte.

Se opptak av Karoline Andrea Ihlebæk fra Unio-konferansen: