Statbudsjettet: Norsk økonomi på lavbluss

Regjeringen har lagt fram et nøytralt statsbudsjett. De økonomiske framskrivingene viser at vi ikke kan forvente oss helt store omveltninger i norsk økonomi, som for tiden putrer på lavbluss.

Det legges opp til å til å bruke 608,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026. Bruken av fondsmidler øker med 4,9 milliarder kroner fra 2026 og tilsvarer 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland. Det er i tråd med handlingsregelen og under den forventede realavkastningen på 3 prosent.

Oljepengebruken er på linje med det som lå til grunn i Norges Banks siste renteprognose. Finansdepartementets beregninger viser videre at budsjettopplegget har om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år. Samlet tilsier dette at budsjettet ikke bidrar til økt press på økonomien eller renta.

Svak sysselsettingsutvikling og stabil ledighet

AKU-ledigheten¹ har ligget relativt stabilt rundt 4,5 prosent gjennom 2025, mens den registrerte ledigheten hos Nav har holdt seg på om lag 2,1 prosent. Også i 2026 har ledigheten vært nær disse nivåene.

Samtidig har utviklingen i arbeidsmarkedet vært preget av svakere jobbvekst enn tidligere. Sysselsettingen har vokst med om lag 1,5 prosent årlig i perioden 2017–2024, men de siste to årene har veksten blitt halvert. Framover blir veksten enda svakere, med 0,6 prosent i år og bare 0,4 prosent deretter, ifølge anslagene i Nasjonalbudsjettet 2026.

Regjeringen forventer likevel at den registrerte arbeidsledigheten vil være uendret på 2,1 prosent både i år og framover. Tilsvarende prognose gjelder AKU-ledigheten, som bli liggende på 4,5 prosent.

Svak underliggende vekst i økonomien

Veksten i økonomien er lav i 2026. BNP for Fastlands-Norge øker med bare 1,1 prosent i 2026, ifølge Nasjonalbudsjettet 2026. Det er lavere enn SSBs siste anslag, og også under trendveksten i økonomien på drøyt 1,5 prosent. Det peker i retning av en svak konjunktursituasjon, men den lave arbeidsledigheten tilsier at økonomien likevel ikke er i en tydelig nedgangskonjunktur.

Kronestyrking i år

Krona har styrket seg en del. Regjeringen ser for seg at den importveide kronekursen styrker seg med litt over 5 prosent i år, og litt mer neste år. I 2028 forventes det ingen ytterligere styrking.

Styrket krone gjør at importprisene svekker seg, og at inflasjonen går ned. Det bidrar også til en svekkelse av lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor.

¹ Tallene blir beregnet ut fra intervjuer som SSB gjør av et representativt utvalg av befolkningen (AKU = Arbeidskraftundersøkelsen). AKU fanger opp arbeidsledige som søker arbeid uten nødvendigvis å være registrert ved Nav-kontorene, som for eksempel ungdom som ikke har dagpengerettigheter.