Små endringer for fripolisene

Arbeidsgruppa som har sett på regelverket for såkalte private garanterte pensjonsprodukter, fripoliser, leverte sin rapport til Finansdepartementet i september. Nå har rapporten vært på høring.

– Arbeidsgruppas mandat var snevert, og gruppas arbeid viser at det må mer til enn å flikke på reglene slik disse er i dag. Fripolisene vil fortsatt reguleres konservativt av livselskapene og reguleringen ut over den garanterte renten vil være lav, sier spesialrådgiver Erik Orskaug som har vært Unios representant i Utredningsrådet for arbeidet.

Spesialrådgiver Erik Orskaug. Foto: Helene Moe Slinning / Unio.

Først og fremst private

Unio skriver nå i sin høringsuttalelse at behovet for endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter først og fremst gjelder fripoliser i private livselskap.

Det er i de private livselskapene rettighetshaverne i årevis har hatt nær null i avkastning på fripolisene ut over den garanterte renten.

Ulik avkastning

Avkastningen på fripolisekapitalen forvaltet av de private livselskapene har i perioden 2008-2023 vært på beskjedne 4,2 pst som årlig gjennomsnitt, mens pensjonskassene har hatt en avkastning på 6,7 pst i samme periode.

Ugunstig praksis

I tillegg viser de private livselskapenes praksis at det meste av kundenes overskudd eller buffer ikke blir utbetalt mens fripoliseinnehaveren lever.

– Det at bufferen, det vil si deler av pensjonskapitalen på fripolisene, i liten grad utbetales til rettighetshaverne så lenge disse lever, er ikke til å forstå, sier Orskaug.

Her har Unio og andre i rådet og arbeidsgruppa foreslått tiltak.

– Det nye sammenslåtte bufferfondet er for så vidt positivt, men livselskapene tror ikke det vil øke aksjeandelen i livselskapenes fripoliseportefølje nevneverdig. Da fortsetter den konservative forvaltningen med lav avkastning og dårlig regulering av fripolisene, sier Erik Orskaug.

Arbeidsgruppen vurderer at det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å foreslå endringer i prinsippet om at bufferfondet skal tilordnes den enkelte fripolisekontrakt.

Kommunal tjenstepensjon bedre

Unio sier imidlertid at de som forvalter fripolisekapitalen på en kollektiv og samlet måte for både aktive og pensjonister, at pensjonskasser og livselskap som leverer kommunal tjenestepensjon, har levert langt høyere avkastning enn de private livselskapene som forvalter fripoliser.

– Dette grunnproblemet i forvaltningen av fripolisene må håndteres raskt, slik at pensjonene til fripoliseinnehaverne får en regulering ut over den garanterte renten som i praksis ikke garanterer noe mer enn den opprinnelige nominelle verdien ved utstedelse av fripolisen, sier Orskaug.

Kritikkverdig

Unio mener at det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke har tatt skikkelig tak i dette problemet tidligere. Utredningen fra arbeidsgruppen tar ikke tak i hovedutfordringen med fripolisene, det at de private livselskapene forvalter fripolisekapitalen på en meget konservativ måte til ugunst for arbeidstakere og pensjonister.

– Vi trenger en rask utredning av muligheten for en samlet forvaltning av fripolise-kapitalen. En slik utredning må også omfatte et alternativ der staten avlaster noe av risikoen, sier Unios spesialrådgiver.

Les høringsuttalelsen her