Unio er svært kritisk til kuttene i UH-sektoren og mener statsbudsjettet ikke møter behovene i helse- og omsorgstjenesten. Unio etterlyser dessuten mer kraftfulle tiltak for å møte bemanningskrisen i helsevesenet, i skolen og barnehagen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett vil gå ut over forskning og undervisning over hele landet. Reduksjonen i rammefinansieringen til UH-sektoren medfører en realnedgang på 3,5 prosent til forskning og utvikling.
Under dagens regjering har universiteter og høyskoler blitt nedprioritert i budsjett etter budsjett-
I år er tallene enda tydeligere: Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 innebærer en realnedgang på 1,3 prosent for universitets- og høyskolesektoren.
Universiteter og høyskoler over hele landet er i en vanskelig økonomisk situasjon, men får nå enda mindre å rutte med.
Det har Stortinget mulighet til å gjøre noe med når regjeringens forslag skal behandles der.
Ingen kraftfulle tiltak mot bemanningskrisen i barnehagen
Regjeringens omtale av barnehagesektoren i forslaget til statsbudsjett viser at de forstår at det er en vanskelig situasjon i barnehagene, men dessverre blir ikke dette fulgt opp av tiltak som monner.
Som varslet er 250 millioner kroner av veksten i fri inntekter grunngitt med bemanning i barnehager.
Disse midlene er altså ikke øremerket på noe forpliktende måte for kommunene. Basert på tidligere erfaringer på denne typen satsinger frykter Unio at mye av disse midlene ikke vil bli brukt til økte bemanning.
Unio forventer at midler til økt bemanning og flere barnehagelærere prioriteres i de kommende forhandlingene om budsjettforslaget.
Mangelfull satsing på en mer praktisk og variert skole
Regjeringen foreslår å bevilge 210 millioner kroner for å følge opp tiltakene i den nye stortingsmeldingen om elever på 5. til 10. trinn, Meld.St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole.
Blant tiltakene regjeringen foreslår, er at tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer videreføres og styrkes og flere av de nasjonale senterne får noe økte bevilgninger.
Om lag halvparten av lærerne som underviser i de praktiske og estetiske fagene mangler kompetanse i disse fagene.
Det viktigste tiltaket for å gjøre skolen mer praktisk og variert, i tråd med regjeringens ønske, må det tas et krafttak for å utdanne flere lærere i praktiske og estetiske fag.
Positiv styrking av veiledningsordningen for nyutdannede lærere
Fra høsten 2025 vil regjeringen styrke og utvide tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere til også å omfatte barnehagelærere og lærere i videregående opplæring.
Regjeringen foreslår at den økes med 75 millioner kroner til totalt 145 millioner kroner.
Dette har Unio vært opptatt av over tid og mener at dette på en positiv måte kan bidra at flere nyutdannede lærere står lenger i yrket.
Behov for et varig løft i helse- og omsorgssektoren
Det er behov for et varig løft i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 møter ikke dette behovet.
En stor del av veksten i sykehusbudsjettene på 3,4 milliarder kroner blir i realiteten spist opp av økte kostnader knyttet til demografi og nye oppgaver.
19 av 20 helseforetak går i dag med underskudd
Dette er ikke den satsningen på spesialisthelsetjenesten som vi så sårt trenger. Det inkluderer en helhetlig satsing på beredskap og infrastruktur – bygg, utstyr og teknologi – samt faglig ledelse og kompetanseutvikling. Budsjettet gir begrenset handlingsrom til å realisere målene i Ventetidsløftet.
Enda mer alvorlig er situasjonen i kommunene
KS har varslet et underskudd i 2024 på omtrent 10 milliarder kroner. Når kommunene i budsjettforslaget får et handlingsrom på 3,6 milliarder kroner og økningen i de frie inntektene er på skarve 1,1 milliarder, sammenliknet med da kommuneproposisjonen ble lagt frem i mai, varsler det dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025.
Det er behov for en kraftig opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige. Det er positivt at regjeringen har økt bevilgningen til konkrete tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse til 400 millioner, men dette er fortsatt langt mindre enn hva behovet tilsier.
En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste forutsetter tilgang til nok personell med riktig kompetanse.
Det er flott at det satses på fagskoleutdanning. Men dette statsbudsjettet gir ingen grunn til å juble for helse- og omsorgsutdanninger i universitet- og høyskolesektoren.
Det haster med å etablere tiltak og et bredt sett av virkemidler for å sikre utdanning og rekruttering av personell med høyere akademisk kompetanse. .
Forebygging og rehabilitering
En lang rekke offentlige utredninger og stortingsmeldinger setter ord på at helsefremming og forebygging må prioriteres.
HOD har fått kritikk av Riksrevisjonen for å ikke ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for. Riksrevisjonens gjennomgang viser at mange ikke får den rehabiliteringen de trenger, at det er dårlig samhandling, at det er mangelfull styring på alle nivåer og at dette får konsekvenser for folks helse, arbeidsevne, familieliv og fritid. Likevel prioriterer ikke regjeringen en styrking av rehabiliteringsfeltet.
Maritim kompetanse
Det er stort fokus på samfunnssikkerhet og beredskap gjennom økt finansiering til forsvaret. Vi er totalt avhengige av å ha norske sjøfolk både i forsvaret og den sivile flåten.
Regjeringen har et ansvar for å rekruttere flere norske sjøfolk. Det er dessverre stor mangel på maskinister og elektro-offiserer.
De maritime utdanningsinstitusjonene må få på plass en sterkere finansiering.
Det er avgjørende å sikre nødvendig norsk maritim kompetanse og nordmenn om bord på norskregistrerte skip, for at samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar av landet skal være forsvarlig.
Satsing på skolebibliotekene krever økt bibliotekfaglig bemanning
Regjeringen skal ha ros for å sette leseferdigheter og styrking av skolebibliotek på den politiske dagsorden. Det foreslåtte tilskuddet for å styrke skolebibliotek i grunnskolen har mange viktige målsetninger, men mangler presisering eller forståelse av behovet for økt bemanning med nødvendig kompetanse.
Dårligere leseferdigheter er en utfordring Norge deler med mange andre vestlige land, blant annet Sverige.
Der har regjeringen gjort en storstilt satsing tilsvarende 2 milliarder kroner, og bemanning i skolebibliotekene er en av hovedsatsingene.
Regjeringen skriver at skolebibliotekene skal styrkes blant annet for å bedre leseferdighetene, utvikle evne til kritisk tenkning og å være en arena for læring.
Dersom regjeringen vil ha varige resultater for å nå disse målene må det gjøres en sterkere og mer målrettet satsting som omfatter økt bemanning med nødvendig kompetanse i skolebibliotekene.
Urolig for kirkebudsjettet
Unio er bekymret for budsjettforslagets konsekvenser for en allerede anstrengt økonomi i Den norske kirke.
Kirken bruker 90 prosent av statstilskuddet på lønnsutgifter, og dette budsjettforslaget vil i praksis føre til ytterligere stillingskutt i kirken.
Det er kritisk for prestetjenesten og lokalkirken.