Lønnsoppgjøret 2024: Enighet i kirken

Hovedtariffoppgjøret i kirken ble avsluttet 13. juni og gir en samlet økonomisk ramme på 5,2 prosent. – Vi er fornøyde med å ha sikret reallønssvekst for våre medlemmer, sier Gun Hafsaas, Unio KAs forhandlingsleder.

Årets lønnsoppgjør i kirken endte på samme nivå som frontfaget og andre tariffområder.

– For å fylle sin rolle i samfunnet er kirken helt avhengig av å tiltrekke seg og beholde medarbeidere med kirkefaglig utdanning og kompetanse. Fortsatt mener vi at arbeidsgiver må tenke mer langsiktig, også når det gjelder rekruttering, sier Hafsaas.

I Unio KA samarbeider Presteforeningen, Det Norske Diakonforbund, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KA. I tillegg deltar det frittstående Kirkelig undervisningsforbund (KUFO) i forhandlingene.

Blant Unio-forbundenes medlemmer i kirken er noen ansatt i kirkelige fellesråd og menigheter, mens prestene i all hovedsak er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).

Økonomisk resultat for fellesrådene

Ansatte som tilhører lønnsgruppene 1–5 får kronetillegg fra 21 700 til 35 100, gjeldende fra 1. mai.

For ansatte i fellesrådene uten fastsatt garantilønn blir det med virkning fra 1. mai gitt et lønnstillegg på 4,1 prosent av den enkeltes grunnlønn.

– Vi har med dette oppgjøret sikret grupper med høyere utdanning og høy kirkefaglig kompetanse viktige lønnstillegg. Sett i lys av at kirken er helt avhengig av våre medlemmer for å ivareta sine kjerneoppgaver innen undervisning og diakoni, mener vi likevel at arbeidsgiver burde møtt oss på flere av våre krav for disse gruppene, sier Unio KAs forhandlingsleder.

Det er avtalt at et partssammensatt utvalg skal innhente erfaringer fra de lokale forhandlingene i 2022. Utvalget skal komme med forslag til hvordan reelle lokale forhandlinger kan sikres og videreutvikles. Partene er enige om at intensjonen skal være lokale forhandlinger for både fellesråd og rDnk i 2026.

Økonomisk resultat for rDnk

Både prester og kontoransatte i rDnk får et generelt lønnstillegg på 3,85 prosent, minimum kroner 24 500, som gjelder fra 1. mai 2024. Garantilønn i lønnsgruppene økes tilsvarende.

Det er i tillegg satt av 1,0 prosent til lokale forhandlinger i rDnk. De lokale forhandlingene vil bli gjennomført i høst og tilleggene vil gjelde fra 1. oktober.

– Vi er fornøyde med å ha fått til et generelt lønnstillegg som gir reallønnsvekst til alle, samtidig som avsetningen til lokale forhandlinger kan bidra til å rette opp skjevheter mellom enkeltansatte. Minimumsbeløpet på 24 500 kroner gir også et ekstra løft til de yngste nyutdannete prestene med lav ansiennitet. Gjennom de lokale forhandlingene får vi dessuten mulighet til å kompensere for manglende lønnsutvikling for de ansatte som ikke er på ansiennitetsstige eller som har nådd toppen av stigen, sier Hafsaas.

Ikke endringer i kirkens lønnssystemer

Lønnssystemet i fellesråd og menigheter er hentet fra kommunal sektor, mens lønnssystemet i rDnk kommer fra statlig sektor. Helt siden 2020 har det pågått arbeid i partssammensatte utvalg for å se på harmonisering av de to lønnssystemene i kirken.

Til tross for at både hovedorganisasjonen KA og Unio KA i forkant av årets hovedtariffoppgjør uttrykte ønske om forenkling av avtaleverket, klarte ikke partene å bli enige om strukturelle endringer.

– Unio KA har ønsket endringer som både forenkler lønnssystemene og hjelper kirken til å rekruttere og beholde medarbeidere med etterspurt kompetanse, sier Hafsaas.

– Vi hadde håpet å få til systemendringer som skulle løfte startlønnen til unge nyutdannete prester. Det fikk vi dessverre ikke til i år. Vi klarte ikke å komme til enighet med arbeidsgiver om en tilfredsstillende helhetlig løsning, forklarer Gun Hafsaas.