Unio krever at kommuneøkonomien styrkes både i år og neste år. Det går fram av Unios kommentarer til Revidert budsjett 2023 og Kommuneproposisjonen 2024 som er sendt Finanskomitéen og Kommunal- og forvaltningskomitéen på Stortinget.
Regjeringen gir sykehusene 2,5 milliarder kroner i friske midler for å øke aktiviteten. Kommunesektoren avspises derimot kun med kompensasjonen for pris- og lønnsvekst.
– Det er påfallende hvordan regjeringen vegrer seg for å gi kommunesektoren mulighet til å øke grunnbemanningen i kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Mot innstramming
Ut over pris- og kostnadsvekst foreslår regjeringen å øke de frie inntektene til kommunesektoren i år med på 0,6 milliarder kroner. Dette er ikke nok når årlige utgifter utenom kjernetjenestene som spiser av de frie inntektene beløper seg til minst 1 milliarder kroner, kanskje 2 milliarder
– Det betyr at utdanning, helse og omsorg må kutte tilbudet i år. Det skjer i en situasjon hvor bemanningssituasjonen i velferdstjeneste i utgangspunktet er knapp, sier Orskaug. Han tilføyer at kommuneproposisjonen for 2024 heller ikke innfrir. Også neste år må kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg vente innstramming.
Stortinget må sikre velferdstjenestene
– Jeg håper virkelig at forhandlingene på Stortinget kan bedre kommuneøkonomien, bemanningssituasjonen for velferdstjenestene må bedres. Det er en myte at kommunesektoren stadig øker sysselsettingen, sier Unios sjeføkonom.
Unio sier i sine budsjettkommentarer at norsk økonomi står ved et vendepunkt. I en tid der pengepolitikken og økte renter virker kraftig innstrammende, er det viktig at finanspolitikken trekker noe i motsatt retning. Da hindrer en at arbeidsledigheten ikke øker og fester seg på et høyere nivå.
Nødvendig kompensasjon i år
Kompensasjonen for statsbudsjettets lave anslag på lønns- og prisveksten i år er helt nødvendig.
– Uten en slik kompensasjon, ville velferdstilbudet blitt markert dårligere. Dette påpekte vi allerede da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, sier Orskaug.
Unio har ingen forståelse for de som kritiserer den økte oljepengebruken i Revidert budsjett.
– Det er vanskelig å forstå kritikken når summen av pris- og kostnadskompensasjon og krigsrelaterte utgifter utgjør nesten 95 prosent av de 56 milliarder kronene i økt oljepengebruk, sier Erik Orskaug.
Se Unios budsjettkommentar her