Veksten dempes. Regjeringen bruker oljepenger for å opprettholde aktiviteten

Veksten i norsk økonomi er i ferd med å dempes. Etter to år med om lag 4 prosent vekst i fastlandsøkonomien i 2021 og 2022 blir veksten på beskjedne 1 prosent i år og neste år, ifølge regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett.

Det er en halvering av anslagene i nasjonalbudsjettet fra i fjor høst. Den kraftige innstrammingen i pengepolitikken med økte renter har dempet veksten i norsk økonomi. Kjøpekraft tilsvarende mer enn 100 milliarder  kroner er inndratt fra husholdningene og virksomhetene på grunn av renteøkningene. I tillegg kommer den økte prisveksten.

Økte renter og økte priser slår selvsagt ut i lavere vekst.

De økte rentene og økte prisene gir lavere privat konsum. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) anslår at konsumet går ned med 0,4 prosent i år og at veksten i 2024 er på beskjedne 0,7 prosent. Det private konsumet er den største driveren i økonomien og utgjør om lag halvparten av norsk økonomi.

Svarer på behovet

Regjeringens svar i RNB, som Unio har etterlyst helt siden statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, er nå å bruke mer penger for å kompensere offentlig virksomhet for den høye pris- og kostnadsveksten.

Regjeringen øker oljepengebruken med 56 milliarder kroner sammenliknet med statsbudsjettforslaget fra i fjor høst. Det tilsvarer et uttak fra oljefondet på 3,0 prosent.

Samlet anslås det at oljepengebruken i 2023 nå blir 373 milliarder kroner. Videre anslås det at den samlede oljepengebruken vil bidra til å stimulere fastlandsøkonomien med 0,3-0,4 prosent, som er et betydelig bidrag til økt aktivitet. Dette må sees på bakgrunn av at pengepolitikken, med økte renter for husholdninger og virksomheter, trekker aktiviteten betydelig ned.

– Det er derfor riktig, slik Unio har påpekt en rekke ganger, at finanspolitikken i dagens situasjon må være ekspansiv for å balansere ut de kontraktive effektene av pengepolitikken. Alternativet er kraftigere økning i arbeidsledigheten, i følge Unios sjeføkonom Erik Orskaug.

Les også om prisanslaget fra revidert nasjonalbudsjett

Sysselsettingen

RNB anslår at antall sysselsatte personer vil øke med 0,8 prosent i år, det er litt høyere enn anslaget fra Statistisk sentralbyrå. AKU-ledigheten anslås å gå opp fra 3,2 prosent i fjor til 3,6 prosent i år, og bare øke marginalt til 3,7 prosent i 2024. Dette er omlag som SSBs siste anslag for ledigheten.

Regjeringen antar derimot at rentene vil øke mer enn det SSB har lagt til grunn både i år og neste år. Pengemarkedsrenta anslås til 3,9 prosent i år og 3,5 prosent neste år.

Regjeringen ser med andre ord for seg at både priser og renter når en topp i år for så å gå ned.

Krona anslås å svekke seg betydelig i år og noe i 2024. Dette gjør det selvsagt vanskeligere å få rentene ned. Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE (Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer) er høyere enn KPI-veksten både i år og neste år i regjeringens anslag.

Det viser at prisveksten har spredd seg til store deler av økonomien, selv om mye av bakgrunnen for prisveksten kan forklares med forhold utenfor våre landegrenser.

Hovedtall fra regjeringen, SSB og Norges Bank